Life of Jonni

Så har nok ei uke passert her på haugen, faktisk 2 siden sist når jeg tenker meg om… Men første uka foregikk stort sett som vanlig uten de helt store utskeielsene så vi glir fint forbi og tar for oss uka som nettopp har passert. Det har nemlig vært tid for snøhuletur for årets BIFere:)

Dag 1
Turen startet mandags morgen med pakking i biler(jeg kjørte min egen) og minibuss og klokken 10:35 rullet mitt sorte glis ut fra Fjellhaug. Mål for turen var Valdres der vi skulle ha Valdres Folkehøgskole sin hytte som base for denne snøhuleturen som varte frem til torsdag ettermiddag. Kjøreturen gikk radig og greit med et stopp i Bagn på Valdresporten kjøpesenter(mener å erindre at det var navnet, men ikke usannsynlig at jeg tar feil!). Vi kom oss vel frem til parkeringsplassen til hytta, som lå ca 50m opp på en liten høyde rett ved, et stykke som ble forsert til fots. Så fort vi var kommet fram var det å finne fram skiene, hive sekken på ryggen og traske av gårde for BIF2(klassen, som heter BIF(Bibel, Idrett og Friluftsliv), er delt i 2 og derav navnene BIF1 og BIF2, jeg personlig er en av de såkalte BIF2…) skulle ut og slå teltleir i periferien og overnatte der. Og her må jeg komme med en aldri så liten innrømmelse. Nettopp dette var noe av det jeg så mindre frem til som det heter i et positivt ordlag. Ikke det å være på tur, ikke det å være en BIF2, heller ikke dette med snø og sove ute i telt på ukjent sted med ukjente utfordringer i møte. Nei, det jeg så mindre fram til var det å bruke denne avlange innrettningen man fester på skoene for å gå oppå snøen. Et mer kjent navn er vel også kanskje ski. Det har seg nemlig sånn at min skikarriere så definitivt ikke er noe å skryte av, faktisk ikke noe å nevne i det hele tatt egentlig. Sist jeg husker jeg TROR jeg hadde ski på beina var på ungdomsskolen en gang, tror det var tidlig på ungdomsskolen men er fremdeles usikker… Og med det som utgangspunkt kan man si at jeg var en liten tanke betenkt med stor sekk på ryggen og lange fjøler under beina mine som stort sett er lange nok fra før.

Men dette er året for nye utfordringer som er det kjekkeste i verden til det motsatte er bevist. Egentlig en holdning man burde ha til det meste i livet, for stort sett det meste blir kjekt:) Og det gikk faktisk bedre enn forventet og gleden av å etter hvert ha LITT styring på fjølene gjorde meg godt! Men tilbake til turen. Vi trasket av gårde langs en vei som førte oss et stykke innover fjellet, la oss si det tok 15-20minutter å gå. Det viste seg etter hvert å være et yndet sted for hytter, men siden vi var midt i uka og ingen ferie i nærheten var vi nok så mutters alene, fantastisk det også! Så kom vi til endes av veien og tok ut ny kurs mot et sted på kartet som etter planen skulle være basecamp for teltleiren vår. Og det var nå vi oppdaget hvor mye snø det egentlig var. Etter ei lita stund ble det slik at jeg og Møyfrid byttet på å traske vei gjennom snøen, og for de som ikke har gjort dette før i snø som går deg til knærne, til tider til hoftene så man må kjempe seg opp igjen, så kan jeg betrygge om at dette er TUNGT! Men når vi byttet på oppgaven gikk det ganske greit egentlig. Og jeg må innrømme jeg er blitt noe mer glad i det å presse kroppen min litt ekstra på slike fysiske utskeielser etter hvert som tiden skrider frem her på haugen. Nok om det, ettersom mørket seg på kom vi ikke helt frem til den planlagte plassen men fant en annen ypperlig leirplass. For å kunne slå opp teltene måtte vi trampe snøen kompakt, vi satte i gang med godt mot med skiene på beina til vi syntes at det begynte å bli bra. Å slå opp telt blir en noe enklere oppgave uten ski på beina så jeg løsnet bindingen på høyre fot og tråkket pent og forsiktig på snøen, løsnet bindingen på venstre fot, satte skiene fra meg og tok et steg til siden. VIPS så stod jeg i snø til låret, for snøen var dyp oppdaget vi og du og du så tungt det er å bevege seg rundt i slik snø! Vi ble pent nødt til å tråkke teltplass en gang til, først uten ski for så å gå over en gang til med ski. Teltet ble slått opp, mat ble laget, en samling i lavoen ble unnagjort og siden var det tid for å gjøre hva man ville. Det ble til at vi satt der med kvelds(REAL Turmat koster litt ja, det skal jeg innrømme, men den ufattelig gode følelsen av varm storfegryte som siger ned i kroppen når man er kald er verd å betale litt for, man sover bedre når man legger seg god og varm også!) og en kopp kakao og sang kjente og mindre kjente sanger som var mer eller noe mindre felles for oss nordmenn og vår svenske venninde Malin. Til slutt krøp vi nedi soveposene i teltet vårt med 3 overnattingsgjester. Er egentlig ikke så kaldt om man kler seg litt i soveposen, er varm når man legger seg, ikke må på do og har skikkelig sovepose med diverse utstyr for å holde kulde og fuktighet ute. I løpet av natta blåste det opp ganske så kraftig, teltet vårt stod stødig som fjell det, men de 4 stakkarene som sov i lavoen hadde en mindre hyggelig opplevelse av at lavoen nesten tok sin egen vei. Lærer Arne sov som en stein hele tiden og merket ikke noe til at han etter hvert sov på utsiden av lavoen, så Øystein og Eivind måtte opp i 5 tiden for å feste lavoen bedre og grave snø rundt kantene. En god førstedag!

Dagens lærdom: Det er tungt å gå på ski i dyp snø, og min noe dårlige uvanne(som stadig kommenteres av flere) at jeg må ha noe å holde på med og gjerne stikke i munnen fort kan straffe seg: Men vi stod og laget mat kom Øystein og tullet litt med meg, jeg skulle tulle litt tilbake og heiv meg etter ham i den dype snøen. Fikk tatt ham igjen og skulle hive meg over han for å legge ham i bakken. Det jeg ikke kom på var at jeg hadde min nydelige turgaffel i rustfritt stål i munnen… I det jeg landet nedover mot Øystein klarte gaffelen og treffe Øystein før meg og dermed satte de fire ”piggene” på gaffelen sine nydelig spor i min stakkars gane. Blodsmaken kom ganske fort og med tunga kunne jeg kjenne i ganen hvor de fire piggene hadde tatt veien. Det føltes litt som da jeg var hos tannlegen og fikk bedøvelse og hele ganen ble forholdsvis nummen. Jeg ble noe bekymret for at det skulle bli vanskelig å ta i seg fast føde etter dette, men gikk veldig greit:) Kjenner fremdeles der hvor to av piggene satte dypest spor, men jeg overlever uten varige mén;)

Dag 2
Vi gikk tilbake til hytta og fikk varmet og tørket oss og utstyret. Etter hvert utpå dagen gikk vi tilbake til enden av veien for å være med å grave litt snøhuler som BIF1 skulle overnatte i og grave mer snø på to hauger som vi skulle lage huler i, for det var ikke riktig nok snø ellers. Da dagens arbeidsøkt var ferdig bar det tilbake til hytta til nydelig middag bestående av kylling, ris og saus. Smakte fortreffelig! Så ble kvelden tilbrakt i sosialt lag i hytta mens de fleste av oss forberedte seg på ei natt ute under åpen himmel. Men svi satt der med en haug med terninger kom vi på følgende lek: Man har 12 terninger, så er det om å gjøre å få 1,2,3,4,5,6 x2 på færrest mulig kast. Av en eller annen grunn klarte jeg meg rimelig bra i denne leken og da jeg på forholdsvis få forsøk var kommet ned i 3 kast gikk jeg ut litt høyt freidig og sa noe sånt som ”nå ska æ klare d på 2 kast”. Eivind(Kjøndal for øvrig for de som kjenne r til ham fra før) som hadde bestemt seg for å sove inne denne natta etter forrige natts dårlige søvn i lavoen presterte da å komme med kommentaren ”klarer du det så skal jeg sove ute i natt jeg også”. Jeg sa greit det og trillet mitt første kast. Og det tok egentlig ikke så lang tid før vi skjønte at dette veddemålet kunne gå veien, for jeg manglet faktisk bare en stk 6er! Jeg plukket opp den siste terningen for å trille på ny og tenkte i mitt stille sinn ”ingen fare dette går aldri, jeg har jo aldri noe særlig godt håndlag med terninger”. Så snudde jeg hånda, terningen trillet bortover det mørke, slitte trebordet og tror du ikke den til slutt stoppet på, ja nettopp, 6:) Jeg brølte ut i latter og Eivind satt der i stolen og angret forholdsvis mye på at han hadde gått så høyt ut han også. Siden Eivind så definitivt ikke hadde terningene på sin side denne kvelden gav jeg han sjansen til å sove inne om han klarte 2 kast på 5 forsøk. Siste forsøk begynte som mitt med at han bare manglet 1 terning så spenningen var til å ta og føle på, men det slo feil. Vips så havnet Eivind ute i snøen han også. MEN, det skal han ha, han stod for hva han hadde lovet!!

Jeg tok meg så en tur ned for å finne et krypinn som Håkon hadde funnet og tilbrakt sin utenatt i med hell. Det var egentlig en helt genial plass mellom 2 grantre som dannet et fin lita hytte ettersom greinene stakk godt nedi snøen, lunt og fint, litt usikt til en stjerneklar himmel men fremdeles så tett at snøen ikke dalte inn. Jeg gikk tilbake til hytta og gjorde meg klar med sovepose, spiste et par brødskiver, gjorde klar soveposen med grevlingtrekk, sovepose, silkepose og fleecepose. Denne kombinasjonen holdt meg godt og varm(nesten for varm til tider) gjennom hele natta med -11 grader. Jeg sov ganske så godt der jeg lå i stillheten for meg selv. Dagens lærdom: Aner ikke hvor mange år eller hvor mange netter jeg og andre har tilbrakt i soveposen min, men plutselig oppdaget jeg ei fantastisk genial lomme på innsiden av soveposen hvor jeg kunne oppbevare klokke osv. Livet byr stadig på overraskelser;)

Dag 3
Nå var turen kommet til oss for å grave og lage til snøhule. Stort sett mesteparten av dagen gikk med til dette arbeidet. Meg og Frode fikk gravd ei fantastisk bra hule i den ene haugen. Ei stund så det ut til å bare bli oss 2, men etter hvert som prosjektet skred fram og folk så hvilket vidunderverk vi laget til fikk vi selskap av Tove og Møyfrid. Da hula var ferdig gikk vi tilbake til hytta, inntok middag før vi slappet av litt, hadde ei samling og så pakket vi oss klare for natta. Vi gikk tilbake til hula, rigget oss til og hadde en riktig så hyggelig kveld. Natta var fantastisk, og definitivt den varmeste! At det er kaldt å overnatte i snøhule er en usann myte så lenge den er gravd skikkelig(buet tak og kuldegrop er 2 viktige moment her). Dagens lærdom: Jeg er egentlig svært avhengig av å strekke meg ut når jeg sover har jeg oppdaget. Den siste natta av 3 netter i en gjensnøret sovepose, som dermed gjør muligheten for å strekke på armene minimal, ble gjentatte ganger forstyrret av min trang til å strekke ut armene. Men ettersom det aldri ble noe særlig kaldere i hula kunne jeg etter hvert åpne litt opp på åpningen og få et par etterlengtede strekk.

Dag 4
Dagen for pakking og hjemreis. Syns fremdeles det er like festlig å legge merke til hvordan stemningen i bilen endres etter hvert som turen skrider frem. Slår nesten aldri feil at når man reiser til en plass er det stort sett høy stemning hele tiden. På hjemreisen er det merkverdig hvor stille det blir, og hvor lenge denne stillheten varer! Helt til ting begynner å se kjent ut igjen og man vet at nå er det ikke lenge igjen før vi er hjemme, da stiger stemningen betraktelig!

På vei hjem fra turen fikk jeg bekreftet fra jobb og det de hadde ymtet frampå om på mandagen da vi reiste: Jeg var ønsket i Bergen på fredag for gjennomgang og opplæring på et stort system der. Dermed var det å pakke ut i en fart, sette i gang og vaske klær for harde livet før jeg sprang av gårde til flybussen og tok fly vestover. Kom meg til Hydro hvor jeg møtte svenske Anders fra Barco Nordic og tyske Andreas fra Barco Tyskland. Jeg fikk en kort gjennomgang av systemet og ble med litt på seviceringen, men ble ikke så mye siden de hadde mye å gjøre i og med at det var 26 projektorer som skulle kalibreres i forhold til hverandre. Trøtt som jeg var ble klokka 0145 før jeg kom meg til hotellet. Neste morgen var det opp å stå og smile 0640 for å rekke gjennom mest mulig før jeg skulle tilbake til Oslo og de andre tilbake til sine hjemland. Må innrømme at å sitte så trøtt som jeg da var, med 3 utenetter etterfulgt av ei 4timers natt, i et mørkt rom(må ha det mørkt for å justere skikkelig) tidlig på morgenen var UTROLIG tungt!! Men etter hvert som jeg fikk litt å gjøre ble jeg noe mer våken og dagen gikk greit. Resten av helga har gått med til å slappe av og hvile ut, noe som var sårt etterlengtet av denne kroppen!

Så nå er jeg klar for ei ny uke, med nye opplevelser og kjekke ting å ta seg til!
Ha ei fin fin uke folkens!

Ærbødigxst
Jonni

Så var vi igang med å skrive 07 folkens!
Siste uka har gått med til diverse sosialisering med venner og jobb, noe kjekkere enn det andre...
Gårsdagen(lørdag) gikk med til diverse ting og tang som måtte ordnes før jeg skulle forlate vesten for en ny periode som utsending i østen. Noen gang lagt merke til at det gang etter gang er sånn at når man begynner på en sånn runde der man skal ordne ting og tang så dukker det stadig opp mer tang som skal ordnes? Og da FLYR tiden! Men kom omsider en gang utpå ettermiddagen med å vaske bilen som det egentlig var et mål å komme i gang med kl 12... Og når jeg da først hadde satt i gang tenkte jeg som så "hmm, det dogger mye på rutene for tiden, de skulle hatt en vask de også" Og for å vaske rutene i en bil er det nok så naturlig å bruke setene i bilen for å komme greit til. Og mens jeg satt der i sete så kikket jeg rundt meg og tenkte "hmm, skulle nok støvsugd her også" Det baler på seg som man sier! Så da bilen endelig var nyvasket utvendig og det mindre planlagte innvendig hadde jeg egentlig gitt opp den opprinnelige planen om å få installert kupé varmer, for pappa måtte antaglig ha hjelp til døra mi der han skulle smøre opp(eller "move opp" som det også kalles i Kjølleberg-heimen...) låsen. Men så viste det seg at han ikke trengte noe særlig mye holde-hjelp og dermed kunne jeg sette i gang med prosjektet mitt(som jeg for øvrig fikk til jul i 2005...). Etter noen effektive timer litt utover kvelden avbrutt av et nydelig taco-måltid, med det som finnes av nær familie i Norge for tiden, tilberedt av min mor så var det hele ferdig. Og jeg må si resultatet ble svært så bra! Så bar det ned i kjelleren for en hårklipp av pappa før turen gikk videre til Tananger for å bivåne Øystein sin leilighet. Etter ei lita stund der bar turen videre inn til Stavanger for å hente et kamerastativ jeg skulle ha med østover før turen gikk hjem og rett i seng.

Dagen i dag begynte kl 09.00. Pakkingen tok noe lengre tid en planlagt og dermed var forsinkelsen på 30 min for avreise Oslo ikke til å unngå. Men etter å ha plukket opp Gry Malin og hatt en liten omrokkering på bagasjen, plukket opp Frode på Moi og nok en omrokkering på bagasjen, for så å plukke opp Møyfrid i Flekkefjord og nok en omrokkering på bagasjen var det strake veien østover. Snaue 8 timer tok reisen østover. Klar for nye 5 måneder på denne fantastiske plassen man har valgt å gi navnet Fjellhaug Skoler.

Men nå kjenner jeg at det er på tide å melde ut, og heller melde seg inn i gjengen til min navnebror Jon Blund og de mange vennene hans!

Mi prades godtfolk!

Jonni