05/13/2007
Down Under del 2
Dag 4 En aldri så liten handletur
Så var vi altså kommet til dag nummer 4, en dag som begynte likt flere andre dager denne turen. Klokka på 09:00, men denne funksjonen som så fint er kalt slumring ble tatt i bruk og vips så var klokka blitt 09:30 før første mann var i dusjen… Plan for dagen var sightseeing som startet ved busstoppet rett utenfor hotellet vårt. 
Ettersom været var lett overskyet, men med en noe kald vind var det en smule kaldt å sitte i 2. etasje i dobbeltdekkeren uten tak, men hva gjør man vel ikke for å få skikkelig sightseeing-opplevelse.
Vi fikk oss en rundtur og fikk sett litt av hvert før vi endte tilbake på hotellet. Da var det dags for lunsj før vi gikk tilbake til et senter vi hadde kjørt forbi med bussen. Et slags kjøpesenter med over 70 merkevarebutikker med fabrikkutsalg, enkelte av dere der ute ville STORTRIVDES her;) Et par ting vi la merke til på runde vår var følgende:
- Det var gjennomført i samtlige butikker at artikler for menn var plassert i høyre side av butikken, mens damenes ”stash” var til venstre. Egentlig en svært ok ting som butikker i Norge bør følge etter! Så slipper man som det man kan karakterisere som ”lite shoppende” å lure på ”er dette for damer eller kan jeg kjøpe den…?”
- I Norge har vi urmakere med brille del i butikken. Så har vi i enkelte områder brillebutikker med vanlige briller og et par solbriller av dyre merker. Ellers kan man få tak i solbriller i sportsbutikker som har et lite utvalg på et stativ, har de to vil man kalle det et godt utvalg. I Australia har de solbrillebutikker med bare solbriller, og de har flere av de på samme plass!
Ellers kan det nevnes at jeg var klar for å handle inn litt sommerklær for å ta med hjem, men det gikk det heller dårlig med. For i Australia var man jo kommet til høsten og på plakatene rundt forbi kunne man lese ”høstens nye mote nå i butikken!”, ikke helt hva jeg var ute etter… Så resultatet av handleturen ble shorts og t-skjorte på meg, mens Jan-Einar nøyde seg med ei t-skjorte. Etter et par timer var det på tide å vende nesa tilbake mot hotellet og få oss noe middag. Vi splittet oss slik at en kunne gå til hotellet mens den andre handlet mat. Men da Jan-Einar kom tilbake til hotellet viste det seg at det meste hadde stengt allerede, selv om klokka var 16:45 og de skulle ha åpent til 17:00. De stenger tidlig i Australia! Jeg hadde sett en annen RedRooster(som var plassen vi flere ganger handlet vår nydelige halve kylling med pommes frites) og la av gårde for å rekke det før 17. Jeg kom meg fram og mens jeg stod der i kø for å bestille la jeg merke til at ei av de ansatte begynte å stenge og ta ned gitter foran dørene. Så forsvant hun ut i side synet mitt og når jeg tenker tilbake så husker jeg at jeg la merke til at hun kavet noe veldig halvveis bak meg. Så var det plutselig noen som prikket meg lett på skulderen. Jeg snudde meg og der stod det ei annen dame i kø og spurte vennlig ”could you please help her with that?” Butikkdama hadde da hoppet opp og ned noen ganger for å prøve å få tak i gitteret hun skulle dra ned foran åpningen, jeg strakk hånda ut omtrent 20cm over hodet mitt og trakk ned gitteret til en høyde dama kunne få tak i det, hun takket så hjertelig. Dette var andre gang vi opplevde at folk syns vi var noe høyere enn resten rundt oss ettersom alle 3 av oss rager høyere enn 185cm over skosåle nivå. Første gang vi var ute for det var da vi skulle gå av flyet fra Malaysia Airlines og flyverten som knapt rakk oss til armhulen gjorde oss oppmerksomme på at vi ikke måtte skalle hodet i dørkarmen på flyet, vi smilte fint og takket for advarselen…
Tilbake til RedRooster. Etter gitterepisoden ble det min tur til å bestille og fikk da beskjed om at de ikke hadde mer kylling igjen for dagen. Dermed ble det fries fra Hungry Jacks, det vi i Norge vil kjenne igjen som Burger King til middag denne dagen komplettert med litt nudler fra nabobutikken vegg-i-vegg. Etter middag var det på tide å legge av gårde til Perth Oval for nok et Svenni show, denne gang GX International. Et stilig show med skatere og et par bmx syklister som trikset på ramp. Ordet for å beskrive det hele blir: stilig. Etter endt show hadde de appell osv og folk som ville bli frelst kunne komme frem til scenen, slik var det for øvrig etter hvert show, det egentlige poenget med det hele u know;) Jeg og Jan-Einar ble sittende på tribunen og vente på at Svenni skulle komme, så snudde ei jente seg på raden foran oss og spurte ”where are you guys from?”, vi svarte som sant er: Norge. Og etter ikke mange setningene viste det seg at hun visste godt hvem Svenni var! Så gikk hun, vi satt aleine ei lita stund til så kom det en annen fyr bort til oss. Han lurte på om vi var i tvil om vi skulle gå fram eller ikke. Jeg begynte på forklaringen om at vi ventet på Svenni, men mens jeg var midt oppi dette kom Svenni gående. Da viste det seg at Adrian som han het gikk på skolen til Svenni han også og ble en tanke flau over å ha tatt kontakt med oss. Men for all del: bedre en gang for mye enn en gang for lite!
Kvelden endte med at Svenni ble med oss til hotellet der vi slappet av med chips og brus. Det hele ble avsluttet i 12 tiden og vi stupte etter hvert i seng.
Dag 5 Gå? Ja, det er noe disse gutta kan!
Kl 09:00 ringte klokka og vi stod opp. Mål for denne femte dagen på reisen Down Under: Aqwa Aquarium, nord for Perth. For å komme ditt stod det så fint forklart i brosjyren at vi tok bare t-banelinje nummer sånn og slik, hoppet på buss til et sted jeg ikke husker navnet på i farten og så ville den stoppe praktisk talt utforbi døra på akvariet. Vi la av gårde med freidig mot, kom oss på riktig t-bane og kom oss også av på riktig stasjon: Warick Station. Vi fant også bussen, eller det vil si vi fant bussholdeplassen bussen skulle gå fra. Så begynte vi å sjekke nærmere opp i rutetidene og oppdaget da at denne dagen som for øvrig var en søndag, gikk det ikke flere enn totalt 3 busser, og den neste vi kunne ta gikk ikke før om 1 time og 45 minutter. Etter en kort rådslagning bestemte vi oss fort for rett og slett å ta t-banen tilbake til sentrum for så å reise tilbake rett før bussen kom, for Warick Station var stort sett en plass uti ingenting, så langt man kalle det noe slikt midt inni en by på 1,2 millioner. Vi satte oss på toget og kom oss videre en stasjon så ble det opplyst at det var problemer på toglinja lenger framme og kunne derfor bli litt forsinkelser. ”Vi har ikke hasteverk” tenkte vi og satt på til neste stasjon. Men her startet vårt lille eventyr denne dagen… Toget gikk ikke videre og måtte tømmes for folk. Dermed måtte samtlige av og samtlige ville jo videre inn til sentrum også. Fremdeles befant vi oss på denne dagen kalt søndag, med dertil lite trafikkerte søndagsruter. Jeg kan kort oppsummere: Mye folk, lite busser og antydning til kaos.
Etter ei god stund med venting fant vi ut at vi skulle prøve oss på bussen til Freemantle som ligger sør for Perth for så å ta toget videre nordover til Perth igjen. Vi hadde jo hele dagen foran oss. Etter en del om og men for venting på denne bussen begynte vi å gå vekk fra stasjonen for å hoppe på bussen et par stopp før selve stasjonen. Etter å ha gått et stykke kom vi til et passende busstopp og ventet på bussen som kom 15min seinere. Men da fikk vi beskjed om at vi måtte stå på andre siden av veien, altså gå på bussen etter stasjonen. Vi var lite gira på det og la i stede av gårde med den tanken at vi har jo hele dagen og SÅ langt kan det ikke være tilbake til sentrum. Vi trasket og trasket og etter hvert så dukket skylinen til Perth opp og vi kunne bruke det som siktemål for spaserturen, som på nåværende tidspunkt antagelig hadde vart i en god time. Vi trasket og trasket og trasket og plutselig så oppdaget jeg en togstasjon! Vi hadde rett og slett trasket forbi stasjonen med problemer og var kommet til neste stasjon. Endelig kunne vi kjøpe oss billett og sette oss ned og vente på neste tog til sentrum. Etter 2 timer med spasertur i stekende sol og en kort togtur var vi endelig tilbake i sentrum, 3 timer etter vi satte oss på toget første gang.
Vi ”feiret” med en god lunsj fra vår kjære RedRooster og brukte noen timer til relax og avslapping på hotellet. Det må også innrømmes av vi duppet av litt der vi lå på senga og gløttet på Discovery… Så da vi hadde våknet skikkelig igjen gikk vi til turistinformasjonen som lå rett over gaten for hotellet, men oppdaget at de stengte klokken 15:00 søndager, vi kom kl 16:00. Vi vandret videre til bilutleie for å sjekke pris men også de stengte tidligere på søndager, og som ikke det var nok så hadde også kartbutikken i andre enden av sentrum også stengt da vi kom oss dit! Et lyspunkt derimot var da vi skulle komme oss til en nettcafè for å finne ut hvor vi kunne finne dykkersenter. Jeg hadde sett en plass og vi gikk dit, men også denne viste seg jo da å være stengt, men det var en rett ved siden av! Og etter litt nærmere studering oppdaget vi til vår store glede at dette var jo også plassen vi skulle bestille dykking:)
Etter dykkerbutikk besøket så gikk vi av gårde til Impact World Tour igjen, denne kvelden var det et samlingsshow siden det var deres siste kveld i Perth. Da det var slutt tok vi en velfortjent kveld!
Dag 6 Skuffens dag
Vi begynte dagen med en tur til vår nabo turistkontoret for å få bestilt litt ting og tang før det ble for seint. Vi fikk bestilt tur til øya Rottnest Island som ligger litt sør for Perth og en tur til Freemantle Prison, mer om det seinere. Tilbake på hotellet fortærte vi frokost før vi satte kursen mot dagens hovedmål: For at Jan-Einar sin Australia ferie skulle bli komplett, og for så vidt min også, så måtte vise typer dyr ses i virkelig live. Perth Zoo var plassen for dette tenkte vi. 5 minutter ferge over Swan river og en kort spasertur etter var vi på plass. Vi ble nok en smule skuffet begge to der vi gikk og oppdaget at denne dyreparken var nok kanskje noe mer for de australske selv enn for turister som oss som virkelig ville se det australske dyreliv! Jo, klart det fantes eksemplarer av de klassiske australske dyrene som kenguru, koala osv osv. Men dette var en heller mindre del av parken og ikke veldig mange dyr. Dyr fra India og Afrika derimot var det flere av. Vi så neshorn, elefanter, panda… listen er lang. Men det var likevel litt skuff at det ikke var skikkelig australsk dyrepark, og vi hadde hatt et håp om å få komme skikkelig nær dyrene, men det lot seg ikke gjøre. For eksempel kan det nevnes at da vi kom til området der koalabjørnene skulle være gikk vi en runde, men så ingen ting til noen av dem. Jeg konkluderte med at det var vel med disse som med flere av de andre dyrene vi hadde vært innom, de hadde tatt vinterferie… Men så oppdaget vi et skilt som sa at det skulle være 3 koalabjørner til stede. Vi tok oss en runde til, og etter litt om og men fant vi nå til slutt alle tre, samtlige sovende delvis skjult i et tre så klart. Koalabjørnene lever vist bare av eukalyptus blader som er tunge å fordøye. Dette fører til at koalabjørnene spiser i 4 timer og sover de resterende 20 timene av døgnet. Hvilket liv vil vel enkelte si;) Etter å ha fullført runden i Perth Zoo med en innlagt lunsj i den ene kafeteriaene som var åpen nå på høsten, og en snartur innom giftshoppen, vendte vi nesa tilbake mot hotellet.
Neste post på dagens program var å bestille dykketur. Vi tok med oss dykkersertifikater og la av gårde noe spente på om de ville nekte oss å dykke siden ingen av oss har hatt noen dykk utenom kurset, og det tok Jan-Einar for over 2 år siden(hvis ikke det er 3, husker ikke helt…). Vi fant tilbake til dykkersjappa fra dagen før og bestillingen gikk som smurt. Vi fikk oss tur allerede neste dag:) Siden det gikk så kjapt tenkte vi at vi skulle prøve oss på leiebil kontorene igjen for å se om de var åpne denne gangen. Grunnen til at vi ville ha leiebil var for å komme oss litt ut av byen og få sett litt av den store ”the outback” som de kaller det. Disse enorme områdene med delvis øde landskap hvor man kan kjøre i timevis, for ikke å si dagevis uten å møte andre mennesker Leiebil kontorene, de var åpne alle sammen, men fordi vi ønsket å leie i påska ble det en minimumsleie på 5 døgn, vi skulle ha 1 døgn… Dermed måtte vi skrinlegge det prosjektet, noe triste men vel vitende om at det ikke ville funke uansett hvordan vi hadde prøvd å løse det. Vi gikk så videre bort til basen der vi traff Svenni for å få et ekstra batteri til mitt kompaktkamera som vi skulle ha med under dykkene. Så var det dags for middag. Svenni hadde snakket varmt om KFC, Kentucky Fried Chicken, og vi tenkte ”ja, hvorfor ikke prøve det til middag i dag?”. Vi fant en KFC og kjøpte oss noe kylling og prommes frites som skulle være så godt, i følge Svenni. Skuffelsen var stor, og føyde seg inn i rekken av skuffelser denne dagen. No more KFC! Det ble tidlig kveld, 22:10 stupte vi i seng vel vitende om at vi måtte tidlig opp neste morgen.
Følg med i neste episode av "Down Under"...
13:30 Permalink | Comments (6) | Email this
05/04/2007
Down Under del 1 - Huset...
En liten teknisk feil har oppstått, og det av den rene skjære grunn at jeg ikke oppdaterer denne bloggen særlig ofte. Dermed glemte jeg å kryss av for at man skulle kunne trykke på bildet og få det i et noe større format og på den måten kunne lese hva som faktisk står på huset på siste bilde...
Vi prøver igjen, men uten slike fiffige thumbnails som det heter på inglesias:
Legg merke til navnet på dette huset som vi titt og ofte vandret forbi...
23:27 Permalink | Comments (1) | Email this
05/01/2007
Down Under del 1
Forord
Alle seriøse forfattere har jo et forord… Utgangspunktet for denne beretningen er min, Jon Torstein(også til tider referert til som Jonni) og Jan-Einar(mitt søskenbarn) sin reise til Australia(også kalt Down Under) for å besøke min bror Sven Morten(Svenni blant kjennere) som har tilbrakt 6 måneder ved Desipleship Training School(staves noe i den duren) i Perth, vest i Australia, med 2 måneder outreach(utreise/praksis) i Thailand.
Plan for turen er å reise til Perth og tilbringe 9 dager der til Svenni er ferdig på skolen, før vi alle 3 drar videre 8 dager til Sydney øst i Australia før vi vender nesa hjem igjen til Norge.
Beretningen vil nok komme noe i rykk og napp etter hvert som tiden strekker til til skrivingen, men vær bare tålmodig så får du med deg det hele fra begynnelse til slutt!
Nyt lesingen!
Ærbødigxst
Jonni
Dag 0 Begynnelsen på begynnelsen
Som i alle andre ekspedisjoner hadde også vi en dag 0. Denne viktige dagen før dagen, når man bare forbereder litt og gjør seg klar til avreise. For min del bestod stort sett dag 0 i å leve det vanlige livet her på Fjellhaug. Men endringen i hverdagen besto i å plukke opp mitt gode reisefølge for reisen sørover: mitt gode søskenbarn Jan-Einar. Dette skjedde i 22 tiden på kvelden, vi spiste mat og jeg ordnet diverse småting før vi tok kvelden og dermed gjorde ende på dag 0.
Dag 1 Off we go :)
”Tenk at nå er dagen her som vi har lengtet etter” hadde vært en passende sang å synge når vi stod opp i 9 tiden denne dagen. Jeg for min del som fremdeles ikke hadde begynt å pakke og fremdeles hadde litt ting å ordne før jeg tenkte meg å begynne å pakke satte i gang. Kom til slutt i gang med pakkingen for 3 uker på tur kl 10:40, ca 1time og 20 minutter før reisen skulle begynne... La oss bare gjenta: ”Bedre seint enn aldri”! Etter en kort lunsj forlot vi Fjellhaug Skoler 12:05 med faste skritt mot bussholdeplass Rosenhoff hvor Flybussen 12:17 var målet, et mål vi klarte med glans! Vi kom til Gardermoen, sjekket inn og fikk plasser ved siden av hverandre, vekslet litt valuta(fikk 50 Australske Dollar AUD) og satte oss omsider på flyet til Amsterdam. Reiseruta vår var som følger: Oslo – Amsterdam, Amsterdam – Kuala Lumpur(Malaysia for de som ikke studerer globus eller kart før de legger seg om kvelden) for så til slutt å reise Kuala Lumpur – Perth.
Vi kom oss greit til Amsterdam og var ved godt mot. I Amsterdam ble vi i stadig bedre humør av å høre den stadig gjentatte meldingen over høyttalerne ” This is a message for Mr. Ola Nordmann you are DELAYING the flight! Please contact gate 54 or the flight will continue without you and your luggage” Nå var det ikke nordmenn som ble ropt opp, men måtte ha et navn... Hele setningen var bygget opp rundt dette DELAYING, vi smilte like godt hver gang. Ved gaten i Amsterdam traff vi de første i rekken av nordmenn og skandinaviere som vi skulle treffe på under denne reisen. Vi kom oss etter hvert om bord i flyet ved siden av ei dame fra Singapor tror jeg om jeg husker riktig, men hun jobbet i alle fall i London. Så tok vi av og flyturen på 11,5 timer var i gang!
Dag 2 He lives on a farm…
Flyturen til Kuala Lumper foregikk uten særlig nevneverdige episoder.
Vi kom oss trygt til Malaysia og satte i gang med å finne ut hvilken gate vi skulle dra videre fra. Da dette var på det rene gjorde vi unna de 3 timene med venting ved å sove og slappe av litt,
en rundtur på flyplassen og en tur på do. Og det var her Jan-Einars første gullkomentar kom: ”Nei, dette her er jo for spesielt interesserte…”, en kommentar han utbrøt da han fikk se ”toalett” av typen hull i gulvet. Videre oppdaget vi at informasjonsdamene i Kuala Lumper hadde en noe annen holdning enn i Amsterdam. Her var det noe mer ”unnskyld at jeg er til!” stemning over det hele i det de på uforståelig engelsk mumlet forsiktig frem sine beskjeder over høyttalerene. Vi kom oss på flyet videre til Perth da ventingen var over og etter 5,5 timer var vi endelig framme: AUSTRALIA:)Da vi satt på flyet fikk vi utdelt skjemaer for å komme gjennom tollen i Australia. Det er ytterst strengt forbud mot å ta med seg noen ting av dyr, mat, jord osv osv. Alt for å beskytte det dyrebare miljøet som finnes Down Under, og bare Down Under. Her dukket neste spenningsmoment på reisen opp. Jan-Einar kommer fra gård og kjører slaktebil til vanlig, ville de da bli skeptiske til om han kunne være smittebærer av ulike dyresykdommer og derfor sutre med å slippe oss inn i landet? Vi måtte krysse av på skjemaet og stille oss i den røde køen, som for øvrig var betydelig kortere enn den grønne(de som i prinsippet ikke har noen ting å fortolle og dermed skal kunne spasere rett inn). Men etter å ha stått i den røde køen i 10 meter kom det en hyggelig konstabel bort og spurte hvorfor vi begge to stod her i den røde køen? ”He lives on a farm” var svaret han fikk. Men jeg bor jo som kjent ikke på gård og han lurte derfor på hvorfor jeg også stod der. Vi hadde blitt fortalt at vi skulle holde sammen osv forklarte jeg. Og med ble vi tatt ut av den røde køen og fikk stille oss helt i enden av den grønne køen, den enden nærmest utgangen… Og vips så var vi gjennom den sikkerhetssjekken også og Australia lå nå for våre føtter. Vi fikk fatt i en taxi med ei utrolig snakkesalig dame fra England som sjåfør. Da vi kom til hotellet i 00:30 tiden lokal tid ble jeg noe skeptisk for det så mildt sagt nedlagt ut! Men ved å gå litt tilbake i gata fant vi nå den lettere skjulte inngangen, vi sjekket inn og stupte i seng og endte dag 2.
Dag 3 ”Der har vi jo negeren jo…”
Første dag på det Australske kontinent startet med noe jet lag kl 09:00. Vi tok det rolig, stod opp og gikk til naboen Subway som er ei baguette sjappe og kjøpte oss litt frokost som vi fortærte litt lenger borti gågata bortenfor hotellet. Så var det videre første oppgave for dagen: finne Svenni. En oppgave som i og for seg kan virke enkel, men uten mulighet for å kontakte han på noe vis, uten å vite når han ville være på skolen osv så regnet vi med at store deler av dagen ville gå med. Jeg fant fram veibeskrivelsen jeg hadde fått av Svenni og så satte vi i gang. Vi kom oss til togstasjonen, fant toget som gikk til Claisebrook stasjon kom oss av gårde dertil og begynte å gå.
Godt fornøyde med at dagens første oppgave gikk så greit unna tok jeg og Jan-Einar fatt på turen tilbake til hotellet, ikke lange biten egentlig. Neste oppdrag ble å få tak i en caps til meg. Jeg klippet meg nemlig få dager før jeg dro sørover, og med en hårlengde på knappe 6 millimeter blir veien gjennom håret og ned til hodebunnen min litt for kort for solstrålende. Noe som igjen resulterte i at jeg ganske kjapt merket at om ikke det ble satt i gang strakstiltak så ville jeg bli solbrent i hodebunnen. En opplevelse man vil være foruten! Capsen fant jeg i en suvenirbutikk og turen fikk videre til hotellet. Så ble neste oppgave å finne en vanlig matbutikk så vi kunne handle inn litt matvarer til frokost og kvelds osv. For å slippe å lete for mye så kremtet jeg og spurte fint til dama i resepsjonen på hotellet om hvor nærmeste groserystore var? Hun stoppet opp, kikket litt rart på meg og sa at det var ut døra og til venstre så ville man finne den ”right next door”… Da vi kom ut på gata og snudde oss til venstre og så litt nøyere etter oppdaget vi straks hvorfor dama hadde sett noe forunderlig på oss. Butikken var så nært man har mulighet for å komme nærmeste nabo, faktisk så delte hotellet og denne butikken samme yttervegg… Ting var bare den at vi frem til nå kun hadde dreid til høyre i det vi kom ut fra hotellet og aldri enset hva som faktisk lå til venstre for hotellet. Handlingen ble unnagjort, for øvrig rimelige matvarer, før vi plasserte matvarene på rommet og dro tilbake til togstasjonen for å treffe Svenni igjen.
Etter ei lita stund med venting og studering av det Astralske folk kom Svenni. Etter litt snakk spurte vi om Svenni kunne vise oss litt av byen. Det kom da for en dag at Svenni ikke hadde noe særlig kjennskap til byen, og heller ikke hadde tilbrakt noe særlig tid der og kjente derfor til ytterst lite av hva den hadde å by på. Det endte med at Svenni viste oss WoolWart, en butikk lignende OBS her i Norge, altså med matvarer og andre saker som er nyttige/kjekt å ha i hjemmet. Så måtte Svenni tilbake til basen og meg og Jan-Einar dro til hotellet og spiste nudler til middag.
Planen for kvelden var å gå på World Impact Tour der Svenni var med i kulissene. Et kristent show der de innimellom ulike kulturelle innslag hadde enkel evangelisering. Vi fant ut at det antagelig ville ta like lang tid å gå bort som å ta toget, så vi trasket i vei. Showet denne kvelden bestod i mye dans fra Aboriginere, de innfødte i Australia.
Personlig syns jeg ikke showet var det mest spennende, men for all del helt ok. Kanskje ikke helt bra å si det, men det som fasinerte mest denne kvelden var gressmatta på Perth Oval, stadioen der showet ble holdt. På litt avstand så den ut som et grønt teppe, utrolig fint! Men om man studerte den på litt nærmere hold var det ikke som det norske gresset, mykt og godt. Nei det var hardt og stivt så der ble vi litt skuffet… Etter endt show og etter å ha snakket med Svenni litt til så gikk vi tilbake til hotellet, spiste kvelds og hoppet i seng kl 23:00 noe preget av jet-lag.Første dag i Australia var en bra dag! Perth er en by som er utrolig rolig, ren og fin! En del av grunnen er antagelig at man kan få ca 1000nok i bot om man hiver noe på gata i stede for søpla… Ellers var det kjekt å treffe Svenni igjen. En morsom ting var at han til tider slet litt med å legge om til norsk. Det kom noen engelske ord inni mellom, og av og til stoppet han opp og sa ”åhh, hva er nå det norske ordet for det…” Så det jeg og Jan-Einar fant ut var at vi ved å reise ned dit egentlig tok oss av Svenni sin tilvenningsprosess til Norge igjen, starte integreringen i det norske samfunnet. En oppgave vi tok seriøst og kom tilbake til flere ganger under oppholde. Kanskje mer om det seinere så følg med videre;)
Helt til slutt:
Legg merke til navnet på dette huset som vi titt og ofte vandret forbi...
23:02 Permalink | Comments (2) | Email this