08/11/2007
Siden sist - igjen
Først og fremst MÅ jeg bare få beklage til alle dere trofaste leser som sitter der ute og venter dag ut og dag inn på ny oppdatering her på bloggen. MYE har skjedd siden sist! Uten å gå nærmere i detalj nevner jeg i fleng (i kronologisk rekkefølge etter hukommelsen):
- Avsluttning av et fabelaktig skoleår på Fjellhaug med utrolig mye kjekt å gjøre og ikke minst gode vennskap som ble stiftet!
- Ei uke på ferie til Egypt med Misje, Hanne og Frode
- Et par dager på jobb. Begynte rolig for at overgangen skulle bli mykest mulig...;)
- Langhelg på besøk hos Anne i Levanger. Stikkord er bra vær og FINE dager:)
- Kameramann på konferanse i Oslo. Utrolig kjekt å få gjort litt sånt igjen, lenge siden!
- Ei uke på jobb
- Helgebesøk i Prestegården i Lyngdal
- Utdritningslag for Oli
- Bryllup til Oli og Helga, jeg var forlover og det gikk rimelig ok
- Prosjektet som har pågått ei stund, UL, blir gjennomført med ok+ resultat:)
- Ei uke på jobb i Bergen med helgebesøk hos Misje med Kathrine og Frode
Det var vel i korte trekk min 2007 sommer. Jeg er tilbake i full jobb, en overgang fra livet på haugen men absolutt ok liv dette også. Ser fram til høsten som kommer! Så skal jeg i tiden fremover prøve å få ferdig prosjektet mitt med dagsboken fra Australia. Del 3 følger her:
Down Under del 3:
Dag 7 We’re going down
PIP, PIP, PIP!!! Klokken passerer 06:30 i det mobilen piper for vekking. Vi har ikke reist til andre siden av jorden for å sove må du tro! Vi dusjet, spiste frokost og pakket oss klare til en dag med dykking. Vi hadde fått beskjed om at vi ville bli plukket opp utenfor hotellet ca 07:45. Det skulle ikke stå på oss i alle fall tenkte vi, så 07:30 var vi parat utenfor inngangen denne tirsdags morgen. Klokken ble 07:45 og ingen minibuss kom. Klokken ble 07:55, fremdels ingen minibuss. ”Typisk, de har glemt oss” osv var en blant de mange teoriene som ble diskutert mens vi stod der. 08:10 og fremdeles ingen buss. 08:15 tenkte jeg at det var på tide å sjekke opp i saken! Jeg gikk tilbake til rommet og ringte ned til dykkersjappa. ”de kommer snart, er bare litt forsinket” var beskjeden jeg fikk. Ok, tenkte jeg og gikk ned igjen til Jan-Einar. Vi ventet og ventet og til slutt, da klokka viste 08:35 kom det en fyr bort til oss(vi var noe skeptiske for det var allerede flere som hadde lurt på om vi ventet på taxi, om vi skulle dit eller dit osv) og spurte om vi skulle dykke. ENDELIG! Det var dykkerinstruktøren vår fikk vi vite. Jeg håpet han var bedre å dykke enn det han var å kjøre. Til hans fordel var han vel noe stresset fordi vi var 1 time forsinket, men han kjørte som om han like gjerne kunne hatt klutsjen på en bryter, av eller på… Etter en liten times kjøring kom vi til havna der dykkerbåten ventet på oss for å ta oss fra Freemantle, hvor vi var nå, til Rottnest Island. På vei ut til Rottnest måtte vi fylle ut diverse skjema, og blant annet skrive under på at dykkerfirmaet fraskriver seg alt ansvar for uforutsette ting og eventuelle ulykker som måtte skje med oss mens vi var på minus-siden av meter over havet. Vel fremme og Jan-Einar en liten tanke sjøsyk fikk vi utdelt utstyr i dykkerjsppa på Rottnest. Så var det tilbake i båten og av gårde til første dykkeplass ved navn Crystal Palace. Vi var litt spente begge to, Jan-Einar kanskje en smule mer enn meg siden han tok kurset for godt 3 år siden. Men det hele gikk veldig bra under riggingen av utstyr. Etter en kort brief om dykkerplassen var det bare å hoppe i det, bokstavlig talt! Crystal Palace var ikke så veldig dypt, vi hadde max dybde på 13,2m og etter 30min var det kun 50bar igjen av de 210 vi startet med så da var det å vende tilbake til båten for lunsj. Jeg tror bilder forteller litt mer enn ord, så nyt synet og spør om du lurer på noe…
Boble boble...
Meg i det våte element, som jeg forøvrig er blitt svært så glad i det siste året!
Ei av hulene
Jan-Einar prøver å fange fisk
Vi kjørte så inn til land og fikk utlevert en enkel men god lunsj på Rottnest som vi fortærte ved et slikt rastebord før vi slappet av litt i sola før neste dykk. Dykk nr 2 gikk til Kings Marine Park (om jeg oppfattet instruktøren riktig…) som var enda grunnere igjen med max på 7m, men du og du så festlig det var for det:) Også her fikk vi en liten briefing før vi hoppet i havet, denne gangen av en instruktør med fransk-engelsk aksang, noe som gjorde det hele litt kjekkere å høre på, blant annet kunne han fortelle oss om turistbåten med glassbunn som kjørte over revet der vi skulle dykke… ”and if jo hear somting laik a båoot, do NÅT gåo up to zhe zurfez to haf a lo-ok, I can allrraddy azjure yo, it IZZ a båot” Og etter hans mening var det mest spennende disse turistene om bord i denne båot-en ville se, oss dykkere som lekte oss der nede. Han var nok en liten tanke påvirket av at dykking er tingen her på jord…
Lunsj
Jan-Einar på turist-spaserer-på-brygge-for-å-bli-tatt-bilde-av tur, og bilde ble det...
Jan-Einar
Båten vi var med
Jeg skal se om jeg med tiden kan få satt sammen en liten videosnutt fra dykkingen, du får følge med og se om den dukker opp med tid og stunder...
Etter 37minutter på 7 meters dyp vendte vi nesa tilbake til båten som tok oss til land og vi leverte utstyret. Så var det nok ei stund med litt venting før vi dro tilbake til Freemantle for så å bli kjørt tilbake til hotellet, slitne men dog særs fornøyde med dagen!
Vel tilbake på hotellet var det tid for middag, men ettersom butikkene og fastfood sjappene stengte så tidlig havnet vi på kina-restaurant denne dagen. Vi avsluttet dagen med en is og avslapping på hotellet før vi tok en særdeles tidlig kveld: 21:00. Og før du syns det var utrolig tidlig: vær med på en dykkertur før du sier noe mer!
Dag 8 En fengslende dag
Nok en dag med vekkerklokka på 09:00. En god frokost bestående av et par skiver med peanuttsmør eller en nugatti-lignende sak, og så var vi klare til å ta fatt på dagen. Vi startet med en liten handletur før vi trasket av gårde vå vante vei til Svenni med klær i sekken og med oppdraget om å få disse klærne reinere enn tilbake til hotellet en da vi tok dem der i fra. Vi traff Svenni på basen og han viste oss frem til vaskerommet. Nå er det kanskje noen der ute som tenker at disse gutta neppe er særlig vante med såkalte vaskemaskiner, men etter måneder og år på internat er det rart hva man lærer seg til. Men vasken sto å surret for seg selv fikk vi en liten omvisning på basen av Svenni. Det er for ettertiden litt kjekt å ha vært de stedene Svenni forteller om, en smule letter å forstille seg kan man vel si;)
Svenni på klasserommet sitt
Etter omvisningen var det tid for å være ekte turister og dra på suvenir handling. Vi dro tilbake til Habour Mall(handlesenteret vi oppdaget på sightseeingen vår) og handlet inn det ene suveniret etter det andre, noe til oss selv og noe til enkelte av dere hjemme i gamle landet Norge. Da vi sa oss fornøyde med handlingen var det tid for middag som denne dagen ble Red Roster, hvorfor prøve nye ting når man allerede har funnet noe som er bra…?
Med middagen vel fortært og litt hviling på senga, eventuelt divanen for Svenni sin del, dro vi av gårde til togstasjonen for å finne et tog som kunne frakte oss til Freemantle for dagens andre turist-gjerning, nemlig å besøke Freemantle Prison.. Toget fant vi, til Freemantle kom vi, og til Freemantle Prison fant vi fram på første forsøk. Vi tok ”tortchlight tour” eller lommelykt tur om du vil. Fengselet ble bygget i 1855 da de første britene kom til stedet. Og fengselet ble drevet stort sett uforandret frem til 1992! Det vil si varme somre uten aircondition og kalde vintre på cella uten noen form for varmeovn... Ganske så interessant egentlig og da vi spurte guiden vår, en kar midt i sine beste 60-år vil jeg tro, om han hadde jobbet der svarte han som følger: ”du, det har jeg ikke lov til å svare på, mens det syns vel kanskje på et vis…”
Guiden vår
Fengselcelle anno 1992. Ja, du leste riktig: 1992!Fremantle Prison by night
Vi var blant de heldige som slapp ut av fengselet igjen denne måneskinnskvelden og tok toget tilbake til Perth. Vi tok toget et par stasjoner forbi sentrum for å gå innom skolen til Svenni for å hente våre nyvaskede klær, og på vei tilbake til hotellet stopper vi innom McDonalds og kjøper med oss litt til kvelds. Maten blir godt fortært på hotellrommet før Jan-Einar konstruerer et klesstativ av det han finner tilgjengelig på hotellrommet. INGEN skal kunne si at denne slekta ikke er praktisk anlagt! Så stupte vi i seng for å være våkne og opplagt til nok en dag på denne eventyrlige reisen.
Jeg lover at jeg skal prøve å få neste del ut med litt kortere mellomrom;)
So long!
00:03 Permalink | Comments (7) | Email this















