Life of Jonni

Om rekorden er så mye å skryte av kan vel diskuteres, men så lenge denne bloggen har eksistert har det aldri tidligere skjedd at jeg har brukt så lang tid på å lage ny post... Så sitter jeg her i kjellerstua i barndomshjemmet, syk av influensa og prøver å finne noe å gjøre siden jeg ikke kan sove(får ikke sove til kvelden da må skjønne!). Det har slått meg i dag at denne gutten faktisk ikke har vært preget av sykdom på denne måten siden jeg gikk på barneskolen. Med fare for å skryte for mye av meg selv så tåler denne kroppen en del før den gir seg over og lar bakteriene herje fritt. Har fremdeles til gode å ta ut egenmelding på jobb og jeg gjennomførte videregående med 0 i fravær om ikke hukommelsen slår HELT feil. Men når jeg først har tapt den kampen så taper jeg til gangs. NO good! En uvant situasjon egentlig. Ikke vant med at selv om jeg KAN klare å gjøre noe så bør jeg la være for å bli frisk. Nok sutring for nå.

I min leting etter ting å finne på her jeg sitter for meg selv 1. juledag så er det å oppdatere seg på andres blogger en ok ting å gjøre. Kanskje ikke helt riktig vil mange si i denne tiden da familien skal stå i sentrum, men allmenhelse situasjonen min gjør meg rett og slett en tanke usosial. Etter å ha surfet litt blogger tenkte jeg jeg skulle ta en titt på min egen. Lite nytt å finne der, noe jeg jo var forholdsvis klar over på forhånd, men så logget jeg meg inn og sjekket statistikken for besøkende siden sist post: Det viser seg at godt over 250 stk besøker denne unike addressen hver måned! Nå må det legges til at sikkert flesteparten, om ikke alle, er folk som havner her ved en feiltakelse, men dog... Så da tenkte jeg, hvorfor ikke skrive en ny post? Ang. Down Under serien må jeg desverre skuffe ivrige lesere med å fortelle at den har tatt produksjonsferie på ubestemt tid. Det diskuteres i ny og ne om den skal fortsette men resultatet lar vente på seg.

Om du fremdeles henger med som leser (ja jeg vet jeg er dårlig til å skrive kort, har alltid vært det) så kan jeg jo ta en oppdatering. Hva har skjedd i Jonni sitt liv siden sist?
Vel, jeg har jobbet og stått på på Infoteknikk og begynte å komme inni ting igjen på jobb og begynte å bli involvert i prosjekter igjen før Svenni ringte en dag og lo i telefonen, jeg ante hva som kom for dette har skjedd tidligere: "Du har fått brev fra militæret" Jodda, menig Kjølleberg er innkalt til tjeneste i sambandsbataljonen i Bardufoss. For å gjøre en lang historie kort så søkte jobb om utsettelse/fritak for meg. Det gikk ikke gjennom så via egen kontakter ble jeg overførte til Marinen og Madlaleiren. Der skal jeg inn 9.januar og etter endt rekrutt tjenestegjøre som tekniker i kinoen. HÆH!? vil kanskje mange si, men les videre så vil du finne verdens beste grunn! Før militæret kom inn i bilde rakk jeg å få ofshorekurs(koster den nette sum av kr 16.000) av jobb for så å ikke kunne benytte meg av det på godt over et år, men men. Uansett, engasjementet begynte på returen igjen på jobb siden jeg jo forsvinner etter nyttår, noe som igjen har ført til til tider mindre interessante arbeidsdager (kjedelig er ordet du finner i ordboka...) Well well, that's life!

En annen endring i livet mitt siden sist er at jeg har fått meg hus! Fått og fått. Onkel jobber i Statoil, fikk seg jobb i USA og for at de skal ha et hus å komme hjem til i feriene så leker jeg boende vaktmester. Har ikke bodd der så mye til nå men det kommer! DU har herved stående invitasjon til å komme på besøk(etter som jeg er aleine i huset er det nok av senger å sove i om det trengs) i Stenebyvegen 5 på Tjelta, 10 min fra Sandnes for de mindre bevandrede innen geografien;)

Om du spør mine nærmeste og kjentfolk ellers hva jeg har bedrevet med denne høsten vil nok Oslo og tilbringe tid der fort dukke opp som et tema. En ting er at jeg har besøk Frode og hans samboere, jeg har vært på reunion på Fjellhuag og jeg har flere ganger vært på jobb der, ei uke av gangen. Men sant og si og for å være helt ærlig så er det nok ingen av de som kan sies å klassifisere til hovedgrunne til at Oslo har vært det noen vil kalle hyppig besøkt. Grunnen jeg snakker om har et navn, et fabelaktig menneske ved navn Anne Korsvik. Det har seg nemlig slik at jeg i løpet av høsten har skiftet ut sivilstatus skiltet fra "singel" til "sorry, move on...", eventuelt "opptatt" om du vil... At man kan savne en person så inderlig og mye hadde aldri falt meg inn. Når vi da i tillegg gjorde kunststykke med å bli kjærester rett før en slik "opptatt-så-og-si-hver-helg-i-enogenhalv-måned-periode" gjorde jo ikke dette saken bedre. Det resulterte blandt annet i dagstur til Oslo, noen vil kanskje si vel ivrig, andre som meg(som uten å skrøte og opphøye meg selv må få si er i det minste litt bereist) vil si helt ok og en dyd av særdeles nødvendighet! At pappa jobber i SAS og at jeg dermed får billige flybilletter er heller ikke en svært negativ side;) Så ja jeg kan inrømme at det har blitt noen helger og dager i Oslo, men jeg har nytt hvert eneste sekund av dem!!

Det var vel i bunn og grunn høsten min meget kort oppdatert. Nå venter noen romjulsdager med "aksjon bli frisk" på kalenderen før min kjære kommer på besøk den 30. LOOKING FORWARD TO IT!!:)

Ha ei fortreffelig julehøytid videre og ikke glem hva julen egentlig handler om, at vår beste venn kom til verden for at vi skal kunne få et evig liv sammen med Han som har skapt denne utrolige verdnen vi lever i.

Ærbødixst
Jonni