Life of Jonni

Av tastetrykk er du blitt til...

2008-12-20T13:19:34+01:00

... til intet skal du bli.

Life of Jonni blir herved avsluttet. Ikke blir den mye oppdatert og er heller ikke mye aktivitet på den.
Jeg faller herved så dypt at jeg melder meg inn i et nettsamfunn. Fra denne dag blir jeg å treffe i ansiktsboken...

Jonni

PRESSEMELDING

2008-09-04T19:26:04+02:00

Jo jo, bloggen her er lite oppdatert og fare for at den kommer til å fortsette i samme stil fremover. MEN når ekstraordinære ting skjer må det følges opp på ekstraordinære måter, derav en ny post.

PRESSEMELDING:

Else Teigen (kommende Else Teigen Stenberg eller hva blir det, kanskje bare Else Stenberg?) og Frode Stenberg kunngjorde lørdag 30.08.08 sin forlovelse ved å bære sine nyinnkjøpte ringer. Videre kan det formidles at selve frieriet skjedde i Frognerparken allerede onsdag 27.08.08.

For mer informasjon kontakt:
Else Teigen : 99429014
Frode Stenberg : 90861109

Gratulasjoner mottas også med stor takk(regner jeg med) på samme nummer, eventuelt på tretoen.wordpress.com!

PRESSEMELDING SLUTT

Videre så verserer det rykter om at bryllupet blir 04.07.09 (ikke 08.08.09 som var en finfin dato jeg hadde satt av til de) på Moi, men disse rykter er fremdeles ikke offentlig bekreftet og heller ikke lest på denne bloggen...

Noe av grunnen til at denne posten også blir publisert er at jeg slo av en spøk med "jeg skal skrive det på bloggen min jeg" da jeg fikk vite det på lørdag for å trekke litt i de, noe Else ikke var veldig for. Når jeg da ikke hadde gjort dette i går da jeg snakket med de ble Else litt høy i hatten av det. Dermed må jeg jo jekke henne ned et par hakk med fra-spøk-til-alvor konseptet.

Og mitt liv?
Savner Anne, er lei av militæret for lengst og ser umåtelig masse fram til å begynne i jobb igjen og flytte til Oslo. Ellers stort sett ok;)
How are YOU doing??

Ærbødigxst
Jonni

PS
Noen tips om bra leilighet som er ledig i Oslo fra rundt juletider?

Torsdag...

2008-06-05T10:02:39+02:00

Det er sommer det er sol og det er torsdag... Akkurat nå sitter jeg helt fremme i et hjørne i kantina i Madlaleiren, litt gjemt bak et bord med teknikk og drar en spake opp og ned. Jeg styrer lyden under tillitsmannsordningens landskonferanse 2008. Spennende? nja... For øyeblikket diskuteres det om det skal være lov å servere alkohol til menige i leiren. Det er torsdag som sagt og torsdag vil som regel si at det er ca 1 døgn igjen, ca 24 timer før jeg kan ta med meg trillekofferten, sette meg på flyet og besøke ANNE!:) Det har vært litt sånn i det siste og det må til! De siste 19 ukene er det 4 helger vi ikke har truffet hverandre. Noen vil kanskje si at det er hull i hode, men prøv selv å ha et avstandsforhold før du ytrer deg for krasst...

Nok en gang er det lenge siden jeg skrev sist innlegg, og nå skal jeg være helt ærlig: Jeg har ikke prioritert det rett og slett. Så en kort liten oppdatering: Rekrutten er gjennomført og jeg er nå godt inne i min faste stilling som velferdsteknikker. Går i korthet ut på å være teknikker i kinosalen når den brukes til undervisning/konferanse/underholdning, styre kinoen (kinomaskinist ja;), litt vaktmester for resten av leiren, kanskje best beskrevet som en handyman om du vil. Jeg har det fint og sover hjemme, har greie befal og har en forholdsvis meningsfylt tjeneste. Men at jeg til tider er lei og oppgitt, er bekymret for at arbeidsmoralen min går nedover mens jeg er her og at jeg ser fram til å kunne komme tilbake i normal jobb igjen er ikke til å legge skjul på, men det kan vi ta mer om en annen gang...

Hva skjer i ditt liv?

Ærbødigxst
Uskrevet Menig Kjølleberg

Rekord! - og litt til...

2007-12-25T19:30:29+01:00

Om rekorden er så mye å skryte av kan vel diskuteres, men så lenge denne bloggen har eksistert har det aldri tidligere skjedd at jeg har brukt så lang tid på å lage ny post... Så sitter jeg her i kjellerstua i barndomshjemmet, syk av influensa og prøver å finne noe å gjøre siden jeg ikke kan sove(får ikke sove til kvelden da må skjønne!). Det har slått meg i dag at denne gutten faktisk ikke har vært preget av sykdom på denne måten siden jeg gikk på barneskolen. Med fare for å skryte for mye av meg selv så tåler denne kroppen en del før den gir seg over og lar bakteriene herje fritt. Har fremdeles til gode å ta ut egenmelding på jobb og jeg gjennomførte videregående med 0 i fravær om ikke hukommelsen slår HELT feil. Men når jeg først har tapt den kampen så taper jeg til gangs. NO good! En uvant situasjon egentlig. Ikke vant med at selv om jeg KAN klare å gjøre noe så bør jeg la være for å bli frisk. Nok sutring for nå.

I min leting etter ting å finne på her jeg sitter for meg selv 1. juledag så er det å oppdatere seg på andres blogger en ok ting å gjøre. Kanskje ikke helt riktig vil mange si i denne tiden da familien skal stå i sentrum, men allmenhelse situasjonen min gjør meg rett og slett en tanke usosial. Etter å ha surfet litt blogger tenkte jeg jeg skulle ta en titt på min egen. Lite nytt å finne der, noe jeg jo var forholdsvis klar over på forhånd, men så logget jeg meg inn og sjekket statistikken for besøkende siden sist post: Det viser seg at godt over 250 stk besøker denne unike addressen hver måned! Nå må det legges til at sikkert flesteparten, om ikke alle, er folk som havner her ved en feiltakelse, men dog... Så da tenkte jeg, hvorfor ikke skrive en ny post? Ang. Down Under serien må jeg desverre skuffe ivrige lesere med å fortelle at den har tatt produksjonsferie på ubestemt tid. Det diskuteres i ny og ne om den skal fortsette men resultatet lar vente på seg.

Om du fremdeles henger med som leser (ja jeg vet jeg er dårlig til å skrive kort, har alltid vært det) så kan jeg jo ta en oppdatering. Hva har skjedd i Jonni sitt liv siden sist?
Vel, jeg har jobbet og stått på på Infoteknikk og begynte å komme inni ting igjen på jobb og begynte å bli involvert i prosjekter igjen før Svenni ringte en dag og lo i telefonen, jeg ante hva som kom for dette har skjedd tidligere: "Du har fått brev fra militæret" Jodda, menig Kjølleberg er innkalt til tjeneste i sambandsbataljonen i Bardufoss. For å gjøre en lang historie kort så søkte jobb om utsettelse/fritak for meg. Det gikk ikke gjennom så via egen kontakter ble jeg overførte til Marinen og Madlaleiren. Der skal jeg inn 9.januar og etter endt rekrutt tjenestegjøre som tekniker i kinoen. HÆH!? vil kanskje mange si, men les videre så vil du finne verdens beste grunn! Før militæret kom inn i bilde rakk jeg å få ofshorekurs(koster den nette sum av kr 16.000) av jobb for så å ikke kunne benytte meg av det på godt over et år, men men. Uansett, engasjementet begynte på returen igjen på jobb siden jeg jo forsvinner etter nyttår, noe som igjen har ført til til tider mindre interessante arbeidsdager (kjedelig er ordet du finner i ordboka...) Well well, that's life!

En annen endring i livet mitt siden sist er at jeg har fått meg hus! Fått og fått. Onkel jobber i Statoil, fikk seg jobb i USA og for at de skal ha et hus å komme hjem til i feriene så leker jeg boende vaktmester. Har ikke bodd der så mye til nå men det kommer! DU har herved stående invitasjon til å komme på besøk(etter som jeg er aleine i huset er det nok av senger å sove i om det trengs) i Stenebyvegen 5 på Tjelta, 10 min fra Sandnes for de mindre bevandrede innen geografien;)

Om du spør mine nærmeste og kjentfolk ellers hva jeg har bedrevet med denne høsten vil nok Oslo og tilbringe tid der fort dukke opp som et tema. En ting er at jeg har besøk Frode og hans samboere, jeg har vært på reunion på Fjellhuag og jeg har flere ganger vært på jobb der, ei uke av gangen. Men sant og si og for å være helt ærlig så er det nok ingen av de som kan sies å klassifisere til hovedgrunne til at Oslo har vært det noen vil kalle hyppig besøkt. Grunnen jeg snakker om har et navn, et fabelaktig menneske ved navn Anne Korsvik. Det har seg nemlig slik at jeg i løpet av høsten har skiftet ut sivilstatus skiltet fra "singel" til "sorry, move on...", eventuelt "opptatt" om du vil... At man kan savne en person så inderlig og mye hadde aldri falt meg inn. Når vi da i tillegg gjorde kunststykke med å bli kjærester rett før en slik "opptatt-så-og-si-hver-helg-i-enogenhalv-måned-periode" gjorde jo ikke dette saken bedre. Det resulterte blandt annet i dagstur til Oslo, noen vil kanskje si vel ivrig, andre som meg(som uten å skrøte og opphøye meg selv må få si er i det minste litt bereist) vil si helt ok og en dyd av særdeles nødvendighet! At pappa jobber i SAS og at jeg dermed får billige flybilletter er heller ikke en svært negativ side;) Så ja jeg kan inrømme at det har blitt noen helger og dager i Oslo, men jeg har nytt hvert eneste sekund av dem!!

Det var vel i bunn og grunn høsten min meget kort oppdatert. Nå venter noen romjulsdager med "aksjon bli frisk" på kalenderen før min kjære kommer på besøk den 30. LOOKING FORWARD TO IT!!:)

Ha ei fortreffelig julehøytid videre og ikke glem hva julen egentlig handler om, at vår beste venn kom til verden for at vi skal kunne få et evig liv sammen med Han som har skapt denne utrolige verdnen vi lever i.

Ærbødixst
Jonni

Siden sist - igjen

2007-08-11T00:03:05+02:00

Først og fremst MÅ jeg bare få beklage til alle dere trofaste leser som sitter der ute og venter dag ut og dag inn på ny oppdatering her på bloggen. MYE har skjedd siden sist! Uten å gå nærmere i detalj nevner jeg i fleng (i kronologisk rekkefølge etter hukommelsen):
- Avsluttning av et fabelaktig skoleår på Fjellhaug med utrolig mye kjekt å gjøre og ikke minst gode vennskap som ble stiftet!
- Ei uke på ferie til Egypt med Misje, Hanne og Frode
- Et par dager på jobb. Begynte rolig for at overgangen skulle bli mykest mulig...;)
- Langhelg på besøk hos Anne i Levanger. Stikkord er bra vær og FINE dager:)
- Kameramann på konferanse i Oslo. Utrolig kjekt å få gjort litt sånt igjen, lenge siden!
- Ei uke på jobb
- Helgebesøk i Prestegården i Lyngdal
- Utdritningslag for Oli
- Bryllup til Oli og Helga, jeg var forlover og det gikk rimelig ok
- Prosjektet som har pågått ei stund, UL, blir gjennomført med ok+ resultat:)
- Ei uke på jobb i Bergen med helgebesøk hos Misje med Kathrine og Frode

Det var vel i korte trekk min 2007 sommer. Jeg er tilbake i full jobb, en overgang fra livet på haugen men absolutt ok liv dette også. Ser fram til høsten som kommer! Så skal jeg i tiden fremover prøve å få ferdig prosjektet mitt med dagsboken fra Australia. Del 3 følger her:

Down Under del 3:

Dag 7 We’re going down
PIP, PIP, PIP!!! Klokken passerer 06:30 i det mobilen piper for vekking. Vi har ikke reist til andre siden av jorden for å sove må du tro! Vi dusjet, spiste frokost og pakket oss klare til en dag med dykking. Vi hadde fått beskjed om at vi ville bli plukket opp utenfor hotellet ca 07:45. Det skulle ikke stå på oss i alle fall tenkte vi, så 07:30 var vi parat utenfor inngangen denne tirsdags morgen. Klokken ble 07:45 og ingen minibuss kom. Klokken ble 07:55, fremdels ingen minibuss. ”Typisk, de har glemt oss” osv var en blant de mange teoriene som ble diskutert mens vi stod der. 08:10 og fremdeles ingen buss. 08:15 tenkte jeg at det var på tide å sjekke opp i saken! Jeg gikk tilbake til rommet og ringte ned til dykkersjappa. ”de kommer snart, er bare litt forsinket” var beskjeden jeg fikk. Ok, tenkte jeg og gikk ned igjen til Jan-Einar. Vi ventet og ventet og til slutt, da klokka viste 08:35 kom det en fyr bort til oss(vi var noe skeptiske for det var allerede flere som hadde lurt på om vi ventet på taxi, om vi skulle dit eller dit osv) og spurte om vi skulle dykke. ENDELIG! Det var dykkerinstruktøren vår fikk vi vite. Jeg håpet han var bedre å dykke enn det han var å kjøre. Til hans fordel var han vel noe stresset fordi vi var 1 time forsinket, men han kjørte som om han like gjerne kunne hatt klutsjen på en bryter, av eller på… Etter en liten times kjøring kom vi til havna der dykkerbåten ventet på oss for å ta oss fra Freemantle, hvor vi var nå, til Rottnest Island. På vei ut til Rottnest måtte vi fylle ut diverse skjema, og blant annet skrive under på at dykkerfirmaet fraskriver seg alt ansvar for uforutsette ting og eventuelle ulykker som måtte skje med oss mens vi var på minus-siden av meter over havet. Vel fremme og Jan-Einar en liten tanke sjøsyk fikk vi utdelt utstyr i dykkerjsppa på Rottnest. Så var det tilbake i båten og av gårde til første dykkeplass ved navn Crystal Palace. Vi var litt spente begge to, Jan-Einar kanskje en smule mer enn meg siden han tok kurset for godt 3 år siden. Men det hele gikk veldig bra under riggingen av utstyr. Etter en kort brief om dykkerplassen var det bare å hoppe i det, bokstavlig talt! Crystal Palace var ikke så veldig dypt, vi hadde max dybde på 13,2m og etter 30min var det kun 50bar igjen av de 210 vi startet med så da var det å vende tilbake til båten for lunsj. Jeg tror bilder forteller litt mer enn ord, så nyt synet og spør om du lurer på noe…

Jan-Einar rigger til utstyret sitt.

Boble boble...

Meg i det våte element, som jeg forøvrig er blitt svært så glad i det siste året!

Ei av hulene

Jan-Einar prøver å fange fisk

Vi kjørte så inn til land og fikk utlevert en enkel men god lunsj på Rottnest som vi fortærte ved et slikt rastebord før vi slappet av litt i sola før neste dykk. Dykk nr 2 gikk til Kings Marine Park (om jeg oppfattet instruktøren riktig…) som var enda grunnere igjen med max på 7m, men du og du så festlig det var for det:) Også her fikk vi en liten briefing før vi hoppet i havet, denne gangen av en instruktør med fransk-engelsk aksang, noe som gjorde det hele litt kjekkere å høre på, blant annet kunne han fortelle oss om turistbåten med glassbunn som kjørte over revet der vi skulle dykke… ”and if jo hear somting laik a båoot, do NÅT gåo up to zhe zurfez to haf a lo-ok, I can allrraddy azjure yo, it IZZ a båot” Og etter hans mening var det mest spennende disse turistene om bord i denne båot-en ville se, oss dykkere som lekte oss der nede. Han var nok en liten tanke påvirket av at dykking er tingen her på jord…

Lunsj

Jan-Einar på turist-spaserer-på-brygge-for-å-bli-tatt-bilde-av tur, og bilde ble det...

Jan-Einar

Båten vi var med

Jeg skal se om jeg med tiden kan få satt sammen en liten videosnutt fra dykkingen, du får følge med og se om den dukker opp med tid og stunder...

Etter 37minutter på 7 meters dyp vendte vi nesa tilbake til båten som tok oss til land og vi leverte utstyret. Så var det nok ei stund med litt venting før vi dro tilbake til Freemantle for så å bli kjørt tilbake til hotellet, slitne men dog særs fornøyde med dagen!

Vel tilbake på hotellet var det tid for middag, men ettersom butikkene og fastfood sjappene stengte så tidlig havnet vi på kina-restaurant denne dagen. Vi avsluttet dagen med en is og avslapping på hotellet før vi tok en særdeles tidlig kveld: 21:00. Og før du syns det var utrolig tidlig: vær med på en dykkertur før du sier noe mer!

Dag 8 En fengslende dag
Nok en dag med vekkerklokka på 09:00. En god frokost bestående av et par skiver med peanuttsmør eller en nugatti-lignende sak, og så var vi klare til å ta fatt på dagen. Vi startet med en liten handletur før vi trasket av gårde vå vante vei til Svenni med klær i sekken og med oppdraget om å få disse klærne reinere enn tilbake til hotellet en da vi tok dem der i fra. Vi traff Svenni på basen og han viste oss frem til vaskerommet. Nå er det kanskje noen der ute som tenker at disse gutta neppe er særlig vante med såkalte vaskemaskiner, men etter måneder og år på internat er det rart hva man lærer seg til. Men vasken sto å surret for seg selv fikk vi en liten omvisning på basen av Svenni. Det er for ettertiden litt kjekt å ha vært de stedene Svenni forteller om, en smule letter å forstille seg kan man vel si;)

Svenni på klasserommet sitt

Etter omvisningen var det tid for å være ekte turister og dra på suvenir handling. Vi dro tilbake til Habour Mall(handlesenteret vi oppdaget på sightseeingen vår) og handlet inn det ene suveniret etter det andre, noe til oss selv og noe til enkelte av dere hjemme i gamle landet Norge. Da vi sa oss fornøyde med handlingen var det tid for middag som denne dagen ble Red Roster, hvorfor prøve nye ting når man allerede har funnet noe som er bra…?

Med middagen vel fortært og litt hviling på senga, eventuelt divanen for Svenni sin del, dro vi av gårde til togstasjonen for å finne et tog som kunne frakte oss til Freemantle for dagens andre turist-gjerning, nemlig å besøke Freemantle Prison.. Toget fant vi, til Freemantle kom vi, og til Freemantle Prison fant vi fram på første forsøk. Vi tok ”tortchlight tour” eller lommelykt tur om du vil. Fengselet ble bygget i 1855 da de første britene kom til stedet. Og fengselet ble drevet stort sett uforandret frem til 1992! Det vil si varme somre uten aircondition og kalde vintre på cella uten noen form for varmeovn... Ganske så interessant egentlig og da vi spurte guiden vår, en kar midt i sine beste 60-år vil jeg tro, om han hadde jobbet der svarte han som følger: ”du, det har jeg ikke lov til å svare på, mens det syns vel kanskje på et vis…”

Guiden vår

Fengselcelle anno 1992. Ja, du leste riktig: 1992!

Fremantle Prison by night

Vi var blant de heldige som slapp ut av fengselet igjen denne måneskinnskvelden og tok toget tilbake til Perth. Vi tok toget et par stasjoner forbi sentrum for å gå innom skolen til Svenni for å hente våre nyvaskede klær, og på vei tilbake til hotellet stopper vi innom McDonalds og kjøper med oss litt til kvelds. Maten blir godt fortært på hotellrommet før Jan-Einar konstruerer et klesstativ av det han finner tilgjengelig på hotellrommet. INGEN skal kunne si at denne slekta ikke er praktisk anlagt! Så stupte vi i seng for å være våkne og opplagt til nok en dag på denne eventyrlige reisen.

Jeg lover at jeg skal prøve å få neste del ut med litt kortere mellomrom;)
So long!

Down Under del 2

2007-05-13T13:32:50+02:00

Dag 4 En aldri så liten handletur
Så var vi altså kommet til dag nummer 4, en dag som begynte likt flere andre dager denne turen. Klokka på 09:00, men denne funksjonen som så fint er kalt slumring ble tatt i bruk og vips så var klokka blitt 09:30 før første mann var i dusjen… Plan for dagen var sightseeing som startet ved busstoppet rett utenfor hotellet vårt. Ettersom været var lett overskyet, men med en noe kald vind var det en smule kaldt å sitte i 2. etasje i dobbeltdekkeren uten tak, men hva gjør man vel ikke for å få skikkelig sightseeing-opplevelse.

Vi fikk oss en rundtur og fikk sett litt av hvert før vi endte tilbake på hotellet. Da var det dags for lunsj før vi gikk tilbake til et senter vi hadde kjørt forbi med bussen. Et slags kjøpesenter med over 70 merkevarebutikker med fabrikkutsalg, enkelte av dere der ute ville STORTRIVDES her;) Et par ting vi la merke til på runde vår var følgende:
- Det var gjennomført i samtlige butikker at artikler for menn var plassert i høyre side av butikken, mens damenes ”stash” var til venstre. Egentlig en svært ok ting som butikker i Norge bør følge etter! Så slipper man som det man kan karakterisere som ”lite shoppende” å lure på ”er dette for damer eller kan jeg kjøpe den…?”
- I Norge har vi urmakere med brille del i butikken. Så har vi i enkelte områder brillebutikker med vanlige briller og et par solbriller av dyre merker. Ellers kan man få tak i solbriller i sportsbutikker som har et lite utvalg på et stativ, har de to vil man kalle det et godt utvalg. I Australia har de solbrillebutikker med bare solbriller, og de har flere av de på samme plass!

Swan River som går delvis rundt Perth

Kings Park

Perth sett fra Kings Park

Bell Tower(om jeg ikke husker helt feil, eller var det Swan Tower....?)

Jan-Einar i fabelaktig turist positur(noe han forøvrig er svært dyktig til!)

Jeg var med jeg også...

Ellers kan det nevnes at jeg var klar for å handle inn litt sommerklær for å ta med hjem, men det gikk det heller dårlig med. For i Australia var man jo kommet til høsten og på plakatene rundt forbi kunne man lese ”høstens nye mote nå i butikken!”, ikke helt hva jeg var ute etter… Så resultatet av handleturen ble shorts og t-skjorte på meg, mens Jan-Einar nøyde seg med ei t-skjorte. Etter et par timer var det på tide å vende nesa tilbake mot hotellet og få oss noe middag. Vi splittet oss slik at en kunne gå til hotellet mens den andre handlet mat. Men da Jan-Einar kom tilbake til hotellet viste det seg at det meste hadde stengt allerede, selv om klokka var 16:45 og de skulle ha åpent til 17:00. De stenger tidlig i Australia! Jeg hadde sett en annen RedRooster(som var plassen vi flere ganger handlet vår nydelige halve kylling med pommes frites) og la av gårde for å rekke det før 17. Jeg kom meg fram og mens jeg stod der i kø for å bestille la jeg merke til at ei av de ansatte begynte å stenge og ta ned gitter foran dørene. Så forsvant hun ut i side synet mitt og når jeg tenker tilbake så husker jeg at jeg la merke til at hun kavet noe veldig halvveis bak meg. Så var det plutselig noen som prikket meg lett på skulderen. Jeg snudde meg og der stod det ei annen dame i kø og spurte vennlig ”could you please help her with that?” Butikkdama hadde da hoppet opp og ned noen ganger for å prøve å få tak i gitteret hun skulle dra ned foran åpningen, jeg strakk hånda ut omtrent 20cm over hodet mitt og trakk ned gitteret til en høyde dama kunne få tak i det, hun takket så hjertelig. Dette var andre gang vi opplevde at folk syns vi var noe høyere enn resten rundt oss ettersom alle 3 av oss rager høyere enn 185cm over skosåle nivå. Første gang vi var ute for det var da vi skulle gå av flyet fra Malaysia Airlines og flyverten som knapt rakk oss til armhulen gjorde oss oppmerksomme på at vi ikke måtte skalle hodet i dørkarmen på flyet, vi smilte fint og takket for advarselen…

Tilbake til RedRooster. Etter gitterepisoden ble det min tur til å bestille og fikk da beskjed om at de ikke hadde mer kylling igjen for dagen. Dermed ble det fries fra Hungry Jacks, det vi i Norge vil kjenne igjen som Burger King til middag denne dagen komplettert med litt nudler fra nabobutikken vegg-i-vegg. Etter middag var det på tide å legge av gårde til Perth Oval for nok et Svenni show, denne gang GX International. Et stilig show med skatere og et par bmx syklister som trikset på ramp. Ordet for å beskrive det hele blir: stilig. Etter endt show hadde de appell osv og folk som ville bli frelst kunne komme frem til scenen, slik var det for øvrig etter hvert show, det egentlige poenget med det hele u know;) Jeg og Jan-Einar ble sittende på tribunen og vente på at Svenni skulle komme, så snudde ei jente seg på raden foran oss og spurte ”where are you guys from?”, vi svarte som sant er: Norge. Og etter ikke mange setningene viste det seg at hun visste godt hvem Svenni var! Så gikk hun, vi satt aleine ei lita stund til så kom det en annen fyr bort til oss. Han lurte på om vi var i tvil om vi skulle gå fram eller ikke. Jeg begynte på forklaringen om at vi ventet på Svenni, men mens jeg var midt oppi dette kom Svenni gående. Da viste det seg at Adrian som han het gikk på skolen til Svenni han også og ble en tanke flau over å ha tatt kontakt med oss. Men for all del: bedre en gang for mye enn en gang for lite!

Kvelden endte med at Svenni ble med oss til hotellet der vi slappet av med chips og brus. Det hele ble avsluttet i 12 tiden og vi stupte etter hvert i seng.

Svenni i relax-modus på den tredje senga på rommet vårt, eller divanen som Jan-Einar fort døpte den...

Dag 5 Gå? Ja, det er noe disse gutta kan!
Kl 09:00 ringte klokka og vi stod opp. Mål for denne femte dagen på reisen Down Under: Aqwa Aquarium, nord for Perth. For å komme ditt stod det så fint forklart i brosjyren at vi tok bare t-banelinje nummer sånn og slik, hoppet på buss til et sted jeg ikke husker navnet på i farten og så ville den stoppe praktisk talt utforbi døra på akvariet. Vi la av gårde med freidig mot, kom oss på riktig t-bane og kom oss også av på riktig stasjon: Warick Station. Vi fant også bussen, eller det vil si vi fant bussholdeplassen bussen skulle gå fra. Så begynte vi å sjekke nærmere opp i rutetidene og oppdaget da at denne dagen som for øvrig var en søndag, gikk det ikke flere enn totalt 3 busser, og den neste vi kunne ta gikk ikke før om 1 time og 45 minutter. Etter en kort rådslagning bestemte vi oss fort for rett og slett å ta t-banen tilbake til sentrum for så å reise tilbake rett før bussen kom, for Warick Station var stort sett en plass uti ingenting, så langt man kalle det noe slikt midt inni en by på 1,2 millioner. Vi satte oss på toget og kom oss videre en stasjon så ble det opplyst at det var problemer på toglinja lenger framme og kunne derfor bli litt forsinkelser. ”Vi har ikke hasteverk” tenkte vi og satt på til neste stasjon. Men her startet vårt lille eventyr denne dagen… Toget gikk ikke videre og måtte tømmes for folk. Dermed måtte samtlige av og samtlige ville jo videre inn til sentrum også. Fremdeles befant vi oss på denne dagen kalt søndag, med dertil lite trafikkerte søndagsruter. Jeg kan kort oppsummere: Mye folk, lite busser og antydning til kaos.

Etter ei god stund med venting fant vi ut at vi skulle prøve oss på bussen til Freemantle som ligger sør for Perth for så å ta toget videre nordover til Perth igjen. Vi hadde jo hele dagen foran oss. Etter en del om og men for venting på denne bussen begynte vi å gå vekk fra stasjonen for å hoppe på bussen et par stopp før selve stasjonen. Etter å ha gått et stykke kom vi til et passende busstopp og ventet på bussen som kom 15min seinere. Men da fikk vi beskjed om at vi måtte stå på andre siden av veien, altså gå på bussen etter stasjonen. Vi var lite gira på det og la i stede av gårde med den tanken at vi har jo hele dagen og SÅ langt kan det ikke være tilbake til sentrum. Vi trasket og trasket og etter hvert så dukket skylinen til Perth opp og vi kunne bruke det som siktemål for spaserturen, som på nåværende tidspunkt antagelig hadde vart i en god time. Vi trasket og trasket og trasket og plutselig så oppdaget jeg en togstasjon! Vi hadde rett og slett trasket forbi stasjonen med problemer og var kommet til neste stasjon. Endelig kunne vi kjøpe oss billett og sette oss ned og vente på neste tog til sentrum. Etter 2 timer med spasertur i stekende sol og en kort togtur var vi endelig tilbake i sentrum, 3 timer etter vi satte oss på toget første gang.

Togstasjon!!! :)

Jan-Einar slapper av etter 2 timers gange

Utrolig fantastisk å sette seg ned med en brus akkurat der! Fikk forresten noe smilende blikk da jeg sprang frem og tilbake mellom kameraet og sitteplassen...Selvutløser er en fiffig ting;)

Vi ”feiret” med en god lunsj fra vår kjære RedRooster og brukte noen timer til relax og avslapping på hotellet. Det må også innrømmes av vi duppet av litt der vi lå på senga og gløttet på Discovery… Så da vi hadde våknet skikkelig igjen gikk vi til turistinformasjonen som lå rett over gaten for hotellet, men oppdaget at de stengte klokken 15:00 søndager, vi kom kl 16:00. Vi vandret videre til bilutleie for å sjekke pris men også de stengte tidligere på søndager, og som ikke det var nok så hadde også kartbutikken i andre enden av sentrum også stengt da vi kom oss dit! Et lyspunkt derimot var da vi skulle komme oss til en nettcafè for å finne ut hvor vi kunne finne dykkersenter. Jeg hadde sett en plass og vi gikk dit, men også denne viste seg jo da å være stengt, men det var en rett ved siden av! Og etter litt nærmere studering oppdaget vi til vår store glede at dette var jo også plassen vi skulle bestille dykking:)

Etter dykkerbutikk besøket så gikk vi av gårde til Impact World Tour igjen, denne kvelden var det et samlingsshow siden det var deres siste kveld i Perth. Da det var slutt tok vi en velfortjent kveld!

Dag 6 Skuffens dag
Vi begynte dagen med en tur til vår nabo turistkontoret for å få bestilt litt ting og tang før det ble for seint. Vi fikk bestilt tur til øya Rottnest Island som ligger litt sør for Perth og en tur til Freemantle Prison, mer om det seinere. Tilbake på hotellet fortærte vi frokost før vi satte kursen mot dagens hovedmål: For at Jan-Einar sin Australia ferie skulle bli komplett, og for så vidt min også, så måtte vise typer dyr ses i virkelig live. Perth Zoo var plassen for dette tenkte vi. 5 minutter ferge over Swan river og en kort spasertur etter var vi på plass. Vi ble nok en smule skuffet begge to der vi gikk og oppdaget at denne dyreparken var nok kanskje noe mer for de australske selv enn for turister som oss som virkelig ville se det australske dyreliv! Jo, klart det fantes eksemplarer av de klassiske australske dyrene som kenguru, koala osv osv. Men dette var en heller mindre del av parken og ikke veldig mange dyr. Dyr fra India og Afrika derimot var det flere av. Vi så neshorn, elefanter, panda… listen er lang. Men det var likevel litt skuff at det ikke var skikkelig australsk dyrepark, og vi hadde hatt et håp om å få komme skikkelig nær dyrene, men det lot seg ikke gjøre. For eksempel kan det nevnes at da vi kom til området der koalabjørnene skulle være gikk vi en runde, men så ingen ting til noen av dem. Jeg konkluderte med at det var vel med disse som med flere av de andre dyrene vi hadde vært innom, de hadde tatt vinterferie… Men så oppdaget vi et skilt som sa at det skulle være 3 koalabjørner til stede. Vi tok oss en runde til, og etter litt om og men fant vi nå til slutt alle tre, samtlige sovende delvis skjult i et tre så klart. Koalabjørnene lever vist bare av eukalyptus blader som er tunge å fordøye. Dette fører til at koalabjørnene spiser i 4 timer og sover de resterende 20 timene av døgnet. Hvilket liv vil vel enkelte si;) Etter å ha fullført runden i Perth Zoo med en innlagt lunsj i den ene kafeteriaene som var åpen nå på høsten, og en snartur innom giftshoppen, vendte vi nesa tilbake mot hotellet.

Finner du Koalabjørnen? Det tok sin tid før vi gjorde...

The Skyline of Perth City

Neste post på dagens program var å bestille dykketur. Vi tok med oss dykkersertifikater og la av gårde noe spente på om de ville nekte oss å dykke siden ingen av oss har hatt noen dykk utenom kurset, og det tok Jan-Einar for over 2 år siden(hvis ikke det er 3, husker ikke helt…). Vi fant tilbake til dykkersjappa fra dagen før og bestillingen gikk som smurt. Vi fikk oss tur allerede neste dag:) Siden det gikk så kjapt tenkte vi at vi skulle prøve oss på leiebil kontorene igjen for å se om de var åpne denne gangen. Grunnen til at vi ville ha leiebil var for å komme oss litt ut av byen og få sett litt av den store ”the outback” som de kaller det. Disse enorme områdene med delvis øde landskap hvor man kan kjøre i timevis, for ikke å si dagevis uten å møte andre mennesker Leiebil kontorene, de var åpne alle sammen, men fordi vi ønsket å leie i påska ble det en minimumsleie på 5 døgn, vi skulle ha 1 døgn… Dermed måtte vi skrinlegge det prosjektet, noe triste men vel vitende om at det ikke ville funke uansett hvordan vi hadde prøvd å løse det. Vi gikk så videre bort til basen der vi traff Svenni for å få et ekstra batteri til mitt kompaktkamera som vi skulle ha med under dykkene. Så var det dags for middag. Svenni hadde snakket varmt om KFC, Kentucky Fried Chicken, og vi tenkte ”ja, hvorfor ikke prøve det til middag i dag?”. Vi fant en KFC og kjøpte oss noe kylling og prommes frites som skulle være så godt, i følge Svenni. Skuffelsen var stor, og føyde seg inn i rekken av skuffelser denne dagen. No more KFC! Det ble tidlig kveld, 22:10 stupte vi i seng vel vitende om at vi måtte tidlig opp neste morgen.

Følg med i neste episode av "Down Under"...

Down Under del 1 - Huset...

2007-05-04T23:27:20+02:00

En liten teknisk feil har oppstått, og det av den rene skjære grunn at jeg ikke oppdaterer denne bloggen særlig ofte. Dermed glemte jeg å kryss av for at man skulle kunne trykke på bildet og få det i et noe større format og på den måten kunne lese hva som faktisk står på huset på siste bilde...

Vi prøver igjen, men uten slike fiffige thumbnails som det heter på inglesias:

Legg merke til navnet på dette huset som vi titt og ofte vandret forbi...