Life of Jonni

Så har nok ei uke passert her på haugen, faktisk 2 siden sist når jeg tenker meg om… Men første uka foregikk stort sett som vanlig uten de helt store utskeielsene så vi glir fint forbi og tar for oss uka som nettopp har passert. Det har nemlig vært tid for snøhuletur for årets BIFere:)

Dag 1
Turen startet mandags morgen med pakking i biler(jeg kjørte min egen) og minibuss og klokken 10:35 rullet mitt sorte glis ut fra Fjellhaug. Mål for turen var Valdres der vi skulle ha Valdres Folkehøgskole sin hytte som base for denne snøhuleturen som varte frem til torsdag ettermiddag. Kjøreturen gikk radig og greit med et stopp i Bagn på Valdresporten kjøpesenter(mener å erindre at det var navnet, men ikke usannsynlig at jeg tar feil!). Vi kom oss vel frem til parkeringsplassen til hytta, som lå ca 50m opp på en liten høyde rett ved, et stykke som ble forsert til fots. Så fort vi var kommet fram var det å finne fram skiene, hive sekken på ryggen og traske av gårde for BIF2(klassen, som heter BIF(Bibel, Idrett og Friluftsliv), er delt i 2 og derav navnene BIF1 og BIF2, jeg personlig er en av de såkalte BIF2…) skulle ut og slå teltleir i periferien og overnatte der. Og her må jeg komme med en aldri så liten innrømmelse. Nettopp dette var noe av det jeg så mindre frem til som det heter i et positivt ordlag. Ikke det å være på tur, ikke det å være en BIF2, heller ikke dette med snø og sove ute i telt på ukjent sted med ukjente utfordringer i møte. Nei, det jeg så mindre fram til var det å bruke denne avlange innrettningen man fester på skoene for å gå oppå snøen. Et mer kjent navn er vel også kanskje ski. Det har seg nemlig sånn at min skikarriere så definitivt ikke er noe å skryte av, faktisk ikke noe å nevne i det hele tatt egentlig. Sist jeg husker jeg TROR jeg hadde ski på beina var på ungdomsskolen en gang, tror det var tidlig på ungdomsskolen men er fremdeles usikker… Og med det som utgangspunkt kan man si at jeg var en liten tanke betenkt med stor sekk på ryggen og lange fjøler under beina mine som stort sett er lange nok fra før.

Men dette er året for nye utfordringer som er det kjekkeste i verden til det motsatte er bevist. Egentlig en holdning man burde ha til det meste i livet, for stort sett det meste blir kjekt:) Og det gikk faktisk bedre enn forventet og gleden av å etter hvert ha LITT styring på fjølene gjorde meg godt! Men tilbake til turen. Vi trasket av gårde langs en vei som førte oss et stykke innover fjellet, la oss si det tok 15-20minutter å gå. Det viste seg etter hvert å være et yndet sted for hytter, men siden vi var midt i uka og ingen ferie i nærheten var vi nok så mutters alene, fantastisk det også! Så kom vi til endes av veien og tok ut ny kurs mot et sted på kartet som etter planen skulle være basecamp for teltleiren vår. Og det var nå vi oppdaget hvor mye snø det egentlig var. Etter ei lita stund ble det slik at jeg og Møyfrid byttet på å traske vei gjennom snøen, og for de som ikke har gjort dette før i snø som går deg til knærne, til tider til hoftene så man må kjempe seg opp igjen, så kan jeg betrygge om at dette er TUNGT! Men når vi byttet på oppgaven gikk det ganske greit egentlig. Og jeg må innrømme jeg er blitt noe mer glad i det å presse kroppen min litt ekstra på slike fysiske utskeielser etter hvert som tiden skrider frem her på haugen. Nok om det, ettersom mørket seg på kom vi ikke helt frem til den planlagte plassen men fant en annen ypperlig leirplass. For å kunne slå opp teltene måtte vi trampe snøen kompakt, vi satte i gang med godt mot med skiene på beina til vi syntes at det begynte å bli bra. Å slå opp telt blir en noe enklere oppgave uten ski på beina så jeg løsnet bindingen på høyre fot og tråkket pent og forsiktig på snøen, løsnet bindingen på venstre fot, satte skiene fra meg og tok et steg til siden. VIPS så stod jeg i snø til låret, for snøen var dyp oppdaget vi og du og du så tungt det er å bevege seg rundt i slik snø! Vi ble pent nødt til å tråkke teltplass en gang til, først uten ski for så å gå over en gang til med ski. Teltet ble slått opp, mat ble laget, en samling i lavoen ble unnagjort og siden var det tid for å gjøre hva man ville. Det ble til at vi satt der med kvelds(REAL Turmat koster litt ja, det skal jeg innrømme, men den ufattelig gode følelsen av varm storfegryte som siger ned i kroppen når man er kald er verd å betale litt for, man sover bedre når man legger seg god og varm også!) og en kopp kakao og sang kjente og mindre kjente sanger som var mer eller noe mindre felles for oss nordmenn og vår svenske venninde Malin. Til slutt krøp vi nedi soveposene i teltet vårt med 3 overnattingsgjester. Er egentlig ikke så kaldt om man kler seg litt i soveposen, er varm når man legger seg, ikke må på do og har skikkelig sovepose med diverse utstyr for å holde kulde og fuktighet ute. I løpet av natta blåste det opp ganske så kraftig, teltet vårt stod stødig som fjell det, men de 4 stakkarene som sov i lavoen hadde en mindre hyggelig opplevelse av at lavoen nesten tok sin egen vei. Lærer Arne sov som en stein hele tiden og merket ikke noe til at han etter hvert sov på utsiden av lavoen, så Øystein og Eivind måtte opp i 5 tiden for å feste lavoen bedre og grave snø rundt kantene. En god førstedag!

Dagens lærdom: Det er tungt å gå på ski i dyp snø, og min noe dårlige uvanne(som stadig kommenteres av flere) at jeg må ha noe å holde på med og gjerne stikke i munnen fort kan straffe seg: Men vi stod og laget mat kom Øystein og tullet litt med meg, jeg skulle tulle litt tilbake og heiv meg etter ham i den dype snøen. Fikk tatt ham igjen og skulle hive meg over han for å legge ham i bakken. Det jeg ikke kom på var at jeg hadde min nydelige turgaffel i rustfritt stål i munnen… I det jeg landet nedover mot Øystein klarte gaffelen og treffe Øystein før meg og dermed satte de fire ”piggene” på gaffelen sine nydelig spor i min stakkars gane. Blodsmaken kom ganske fort og med tunga kunne jeg kjenne i ganen hvor de fire piggene hadde tatt veien. Det føltes litt som da jeg var hos tannlegen og fikk bedøvelse og hele ganen ble forholdsvis nummen. Jeg ble noe bekymret for at det skulle bli vanskelig å ta i seg fast føde etter dette, men gikk veldig greit:) Kjenner fremdeles der hvor to av piggene satte dypest spor, men jeg overlever uten varige mén;)

Dag 2
Vi gikk tilbake til hytta og fikk varmet og tørket oss og utstyret. Etter hvert utpå dagen gikk vi tilbake til enden av veien for å være med å grave litt snøhuler som BIF1 skulle overnatte i og grave mer snø på to hauger som vi skulle lage huler i, for det var ikke riktig nok snø ellers. Da dagens arbeidsøkt var ferdig bar det tilbake til hytta til nydelig middag bestående av kylling, ris og saus. Smakte fortreffelig! Så ble kvelden tilbrakt i sosialt lag i hytta mens de fleste av oss forberedte seg på ei natt ute under åpen himmel. Men svi satt der med en haug med terninger kom vi på følgende lek: Man har 12 terninger, så er det om å gjøre å få 1,2,3,4,5,6 x2 på færrest mulig kast. Av en eller annen grunn klarte jeg meg rimelig bra i denne leken og da jeg på forholdsvis få forsøk var kommet ned i 3 kast gikk jeg ut litt høyt freidig og sa noe sånt som ”nå ska æ klare d på 2 kast”. Eivind(Kjøndal for øvrig for de som kjenne r til ham fra før) som hadde bestemt seg for å sove inne denne natta etter forrige natts dårlige søvn i lavoen presterte da å komme med kommentaren ”klarer du det så skal jeg sove ute i natt jeg også”. Jeg sa greit det og trillet mitt første kast. Og det tok egentlig ikke så lang tid før vi skjønte at dette veddemålet kunne gå veien, for jeg manglet faktisk bare en stk 6er! Jeg plukket opp den siste terningen for å trille på ny og tenkte i mitt stille sinn ”ingen fare dette går aldri, jeg har jo aldri noe særlig godt håndlag med terninger”. Så snudde jeg hånda, terningen trillet bortover det mørke, slitte trebordet og tror du ikke den til slutt stoppet på, ja nettopp, 6:) Jeg brølte ut i latter og Eivind satt der i stolen og angret forholdsvis mye på at han hadde gått så høyt ut han også. Siden Eivind så definitivt ikke hadde terningene på sin side denne kvelden gav jeg han sjansen til å sove inne om han klarte 2 kast på 5 forsøk. Siste forsøk begynte som mitt med at han bare manglet 1 terning så spenningen var til å ta og føle på, men det slo feil. Vips så havnet Eivind ute i snøen han også. MEN, det skal han ha, han stod for hva han hadde lovet!!

Jeg tok meg så en tur ned for å finne et krypinn som Håkon hadde funnet og tilbrakt sin utenatt i med hell. Det var egentlig en helt genial plass mellom 2 grantre som dannet et fin lita hytte ettersom greinene stakk godt nedi snøen, lunt og fint, litt usikt til en stjerneklar himmel men fremdeles så tett at snøen ikke dalte inn. Jeg gikk tilbake til hytta og gjorde meg klar med sovepose, spiste et par brødskiver, gjorde klar soveposen med grevlingtrekk, sovepose, silkepose og fleecepose. Denne kombinasjonen holdt meg godt og varm(nesten for varm til tider) gjennom hele natta med -11 grader. Jeg sov ganske så godt der jeg lå i stillheten for meg selv. Dagens lærdom: Aner ikke hvor mange år eller hvor mange netter jeg og andre har tilbrakt i soveposen min, men plutselig oppdaget jeg ei fantastisk genial lomme på innsiden av soveposen hvor jeg kunne oppbevare klokke osv. Livet byr stadig på overraskelser;)

Dag 3
Nå var turen kommet til oss for å grave og lage til snøhule. Stort sett mesteparten av dagen gikk med til dette arbeidet. Meg og Frode fikk gravd ei fantastisk bra hule i den ene haugen. Ei stund så det ut til å bare bli oss 2, men etter hvert som prosjektet skred fram og folk så hvilket vidunderverk vi laget til fikk vi selskap av Tove og Møyfrid. Da hula var ferdig gikk vi tilbake til hytta, inntok middag før vi slappet av litt, hadde ei samling og så pakket vi oss klare for natta. Vi gikk tilbake til hula, rigget oss til og hadde en riktig så hyggelig kveld. Natta var fantastisk, og definitivt den varmeste! At det er kaldt å overnatte i snøhule er en usann myte så lenge den er gravd skikkelig(buet tak og kuldegrop er 2 viktige moment her). Dagens lærdom: Jeg er egentlig svært avhengig av å strekke meg ut når jeg sover har jeg oppdaget. Den siste natta av 3 netter i en gjensnøret sovepose, som dermed gjør muligheten for å strekke på armene minimal, ble gjentatte ganger forstyrret av min trang til å strekke ut armene. Men ettersom det aldri ble noe særlig kaldere i hula kunne jeg etter hvert åpne litt opp på åpningen og få et par etterlengtede strekk.

Dag 4
Dagen for pakking og hjemreis. Syns fremdeles det er like festlig å legge merke til hvordan stemningen i bilen endres etter hvert som turen skrider frem. Slår nesten aldri feil at når man reiser til en plass er det stort sett høy stemning hele tiden. På hjemreisen er det merkverdig hvor stille det blir, og hvor lenge denne stillheten varer! Helt til ting begynner å se kjent ut igjen og man vet at nå er det ikke lenge igjen før vi er hjemme, da stiger stemningen betraktelig!

På vei hjem fra turen fikk jeg bekreftet fra jobb og det de hadde ymtet frampå om på mandagen da vi reiste: Jeg var ønsket i Bergen på fredag for gjennomgang og opplæring på et stort system der. Dermed var det å pakke ut i en fart, sette i gang og vaske klær for harde livet før jeg sprang av gårde til flybussen og tok fly vestover. Kom meg til Hydro hvor jeg møtte svenske Anders fra Barco Nordic og tyske Andreas fra Barco Tyskland. Jeg fikk en kort gjennomgang av systemet og ble med litt på seviceringen, men ble ikke så mye siden de hadde mye å gjøre i og med at det var 26 projektorer som skulle kalibreres i forhold til hverandre. Trøtt som jeg var ble klokka 0145 før jeg kom meg til hotellet. Neste morgen var det opp å stå og smile 0640 for å rekke gjennom mest mulig før jeg skulle tilbake til Oslo og de andre tilbake til sine hjemland. Må innrømme at å sitte så trøtt som jeg da var, med 3 utenetter etterfulgt av ei 4timers natt, i et mørkt rom(må ha det mørkt for å justere skikkelig) tidlig på morgenen var UTROLIG tungt!! Men etter hvert som jeg fikk litt å gjøre ble jeg noe mer våken og dagen gikk greit. Resten av helga har gått med til å slappe av og hvile ut, noe som var sårt etterlengtet av denne kroppen!

Så nå er jeg klar for ei ny uke, med nye opplevelser og kjekke ting å ta seg til!
Ha ei fin fin uke folkens!

Ærbødigxst
Jonni

Så var vi igang med å skrive 07 folkens!
Siste uka har gått med til diverse sosialisering med venner og jobb, noe kjekkere enn det andre...
Gårsdagen(lørdag) gikk med til diverse ting og tang som måtte ordnes før jeg skulle forlate vesten for en ny periode som utsending i østen. Noen gang lagt merke til at det gang etter gang er sånn at når man begynner på en sånn runde der man skal ordne ting og tang så dukker det stadig opp mer tang som skal ordnes? Og da FLYR tiden! Men kom omsider en gang utpå ettermiddagen med å vaske bilen som det egentlig var et mål å komme i gang med kl 12... Og når jeg da først hadde satt i gang tenkte jeg som så "hmm, det dogger mye på rutene for tiden, de skulle hatt en vask de også" Og for å vaske rutene i en bil er det nok så naturlig å bruke setene i bilen for å komme greit til. Og mens jeg satt der i sete så kikket jeg rundt meg og tenkte "hmm, skulle nok støvsugd her også" Det baler på seg som man sier! Så da bilen endelig var nyvasket utvendig og det mindre planlagte innvendig hadde jeg egentlig gitt opp den opprinnelige planen om å få installert kupé varmer, for pappa måtte antaglig ha hjelp til døra mi der han skulle smøre opp(eller "move opp" som det også kalles i Kjølleberg-heimen...) låsen. Men så viste det seg at han ikke trengte noe særlig mye holde-hjelp og dermed kunne jeg sette i gang med prosjektet mitt(som jeg for øvrig fikk til jul i 2005...). Etter noen effektive timer litt utover kvelden avbrutt av et nydelig taco-måltid, med det som finnes av nær familie i Norge for tiden, tilberedt av min mor så var det hele ferdig. Og jeg må si resultatet ble svært så bra! Så bar det ned i kjelleren for en hårklipp av pappa før turen gikk videre til Tananger for å bivåne Øystein sin leilighet. Etter ei lita stund der bar turen videre inn til Stavanger for å hente et kamerastativ jeg skulle ha med østover før turen gikk hjem og rett i seng.

Dagen i dag begynte kl 09.00. Pakkingen tok noe lengre tid en planlagt og dermed var forsinkelsen på 30 min for avreise Oslo ikke til å unngå. Men etter å ha plukket opp Gry Malin og hatt en liten omrokkering på bagasjen, plukket opp Frode på Moi og nok en omrokkering på bagasjen, for så å plukke opp Møyfrid i Flekkefjord og nok en omrokkering på bagasjen var det strake veien østover. Snaue 8 timer tok reisen østover. Klar for nye 5 måneder på denne fantastiske plassen man har valgt å gi navnet Fjellhaug Skoler.

Men nå kjenner jeg at det er på tide å melde ut, og heller melde seg inn i gjengen til min navnebror Jon Blund og de mange vennene hans!

Mi prades godtfolk!

Jonni

Ja ja, så sitter jeg her på året 2006 sin siste dag. Sitter i godstolen hjemme og tar livet nok så med ro. Etter at jeg den siste tiden har mottatt flere mer eller mindre tydelige hint på at det nå begynner å bli ei stund siden sist det var noen oppdatering her, så er det vel kanskje på tide å komme med ei. Samtidig må det jo nevnes at årets siste dag også appellerer til litt ettertanke for året som er gått og året som måtte komme, men det må også nevnes at man trenger, og i noen situasjoner ikke bør, gjøre alt som appellerer til èn…;)

Det kan ikke karakteriseres som revolusjonerende ting det som har skjedd i unge lovende herr Kjølleberg sitt liv siden sist, men noe har da dagene blitt fylt med. Dagen etter forrige innlegg bar turen til vårt naboland Sverige. Med Frode, Tove, Karina og Møyfrid som passasjerer satte jeg av gårde med freidig mot rett etter siste time fredag, som for øvrig slutter 1330 for de som måtte lure. Etter en litt treg start ut av Oslo var det rake veien ned til Strømstad. Her ble et helt ok måltid inntatt på en lokal kafè før det var tid for å sette i gang svenskehandelen. Første stopp ble en elektrobutikk, deretter gikk turen til Godisbolaget, en butikk etter mitt hjerte:) Så hadde vi oss en liten kjøretur gjennom Strømstad sentrum før vi vendte nesa nordover igjen og tok for oss butikkene og kjøpesenter i Nordby(mener å huske det var det plassen het, men noen av dere oppvakte lesere kan kanskje bekrefte eller avkrefte, ellers får jeg gjøre det selv etter neste tur). Turen hjem gikk svært greit, selv om Tove ble en tanke overnervøs da det viste seg å være tollkontroll ved grensa. Om de vil bruke sine resurser på å bøtlegge meg for å ha med meg et par liter for mye brus, eller noen hekto snop for mye så vel bekomme for min del tenker jeg. Men men, nå ble det ikke slik, vi smilte pent i det vi seig forbi tollbetjenten og stemningen ble straks mye lettere i bilen.

Uka etterpå var det duket for dykkerkurs. Vi var en gjeng på 4 fra Fjellhaug pluss et par nære bekjenter av en av oss som tak kurset sammen. Timeplanen lød som følger:
Mandag – Teori
Tirsdag – Teori
Onsdag – Første bassengdykk
Torsdag – Teori & eksamen
Fredag – Andre bassengdykk
Lørdag – 1 & 2 sjødykk
Søndag – 3 & 4 sjødykk
Mandag – 5 & 6 sjødykk (selvstendige)

Som du ser så gikk den uka særdeles i ett. Opp til frokost, skole, middag, dykkerkurs, kvelds, søvn. Opp til frokost, skole, middag, dykkerkurs, litt lesing på teori, kvelds, søvn. Du 2-2-tog ann? Men du og du for en stilig opplevelse under første bassengdykk. Man spytter i maska, før man skylle lett utav den, trer maska over hodet og plasserer den behagelig forran øynene. Så putter man ventilen i munnen og trekker inn et par åndedrag mens man hører den umiskjennelige dykkerlyden av ”sssssuuuup(lyden lages på innoverpust…) puuuuuhhhhhh, ssssssuup puuuuuuhhhhh”. Så legger man seg fremover og det første som etter hvert forsvinner under vann er munnen, så følger nese og til slutt øyne også med under vann. ”ssssssssuup puuuuuuuuhh” fortsetter og man puster faktisk under vann!! En utrolig stilig opplevelse når frem til nå i sitt 21 år lange liv har levd med det instinkt at om munnen forsvinner under vann så holder man den lukket, og om ikke så finner man i alle fall ikke på dumheter som å trekke pusten…

Teorieksamen ble det ikke lest så veldig mye til da vi fikk god gjennomgang og repetisjon av stoffet ellers i timene og mye av teorien er lærdom man bruker i praksisen når man dykker og dermed mye enklere å huske. Så må det og nevnes at en stor del av teorien går ut på ting man kan tenke seg til om man bruker litt sunn fornuft. Ok, så har ikke alle fått udelt like mye av den av vår gode Skaper, men dog, de fleste ville klart seg med glans når det er 38 av 50 spørsmål som må være riktige og på flere spørsmål kan man bruke eliminasjonsmetoden for å komme frem til det riktige alternativet av de 3 mulige. Etter 2 kvelder med bassengdykk var vi klare for the real life: sjøen. Kaldt tenker vel de fleste, men med bekledninger nettingtrøye, ull-tshirt og ull-stilongs med tørrdrakt som ytterskal går det greit å dykke selv på vinteren i Norge. Men 8 grader i vannet begrenser hvor lenge man holder ut når det lekker litt her og der fra drakten osv. Den verste og kaldeste opplevelsen var å avklimatisere ansiktet. Det fungerer på den enkle måten av når man ligger og flyter i havoverflaten tar man ventilen i munnen og legger ansiktet ned i vannet uten maske på for å venne ansiktet til de skarve 8 gradene som finnes der. For vann leder nemlig varme 20 ganger bedre enn luft, og dø-å-snyde hvor det river når man har holdt ansiktet under i 30 sekund!! Men det bør gjøres for ikke å få slik kjekk ising i panna som man kan få om man spiser mye god is på kort tid en varm sommerdag, en opplevelse man ønsker å unngå på 18meters dyp. Sjødykkene gikk greit, ikke den helt store sikten alltid men kjekt for det. Så lenge man får utlignet trykk i ørene underveis mens man går nedover merker man faktisk ikke noe særlig forskjell på 2 meter og 16 meter. Da vi siste kvelden skulle ta de to selvstendige dykken var ikke været helt på vår side, bøya for å indikere hvor vi burde gå ned lå en halv meter under overflaten, lysløypa(ja, under vann) fungerte ikke og man måtte ned til under 12 meter før sikten ble slik at man så noe i det hele tatt. Dermed ble disse dykkene utsatt og er det fremdeles den dag i dag. Men men, så har jeg noe å glede meg til i året som kommer!

Onsdagen etter dykkerkurset var det duket for jegerprøve. Å lade opp til en slik prøve med ei ukes intensivkurs er noe jeg aldri skal gjøre igjen, og heller ikke vil anbefale! Men med litt iherdig lesing og pugging klarte jeg på mirakuløst vis å bestå den eksamen også:) Så nå er jeg klar for jakt ute i Guds fantastiske fri natur!

På dagen ei uke etter jegerprøven kunne jeg med rette(kanskje for første gang i mitt liv) synge på sangen ”nå har vi vaska gølve og vi har børi ve…” for den 13. desember var o-store-vaskedag på haugen! Før lunsj gikk dagen med til å rydde og vaske på skolen kjøkken, en innsats som alltid belønnes med is:) Etter lunsj var turen kommet til internat-kjøkkenet vårt. Selv med 4 gutter i sving brukte vi gode 3,5 timer på å få vaske skuffer, skap,vindu, vegger, ovn, kjøleskap, avtine frys osv osv. Men skal si det ble rent og pent etterpå! Minuset var at vi da egentlig bara var knapt halvferdige i og med at rom og bad måtte vaskes minst like grundig. Men med god musikk så går det også!

16-18.12 var jeg så heldig å ha besøk av unge lovende Torgeir Henden i mitt ringe hjem. Nå skal jeg innrømme at jeg nok ikke var verdens beste vert, og det var ikke mye tid vi fikk tilbrakt sammen, men festlig hadde i alle fall jeg det den tiden vi hadde! Du og eventuelle andre skal vite at rom 507 stort sett for det meste er ledig for besøk! Tirsdag 19. var det duket for siste skoledag som bestod av hjemmeeksamen i faget ”Etikk i 1. Korinterbev”, en særdeles lærerik eksamen for min egen del i alle fall. Dagen ble avsluttet med nydelig julemiddag på kvelden, med påfølgende åpen scene. Her hadde vi gutta i BIF tatt ansvar og stod for innslaget ”Sølvguttene” hvor vi alle sammen stile opp i finsko, sokker trukket godt oppover leggende, skjørt av aluminiumsfolie, skjorte av aluminiumsfolie, dressjakke og en aluminiumsfolie hat på toppen. Hvitt lys i hånden er jo da også obligatorisk mens vi på vårt nydelige vis marsjerte inn mens vi så fortreffende stemte i sangen ”Oh when the Saints, goes marching in, Oh when the Saints…” Videre ble ”I en natt” delvis opplest med innlevelse og sunget før vi på eksepsjonelt vis avsluttet med en nydelig versjon av ”Det lyser i stille grender” med Axel og Håkon som sopraner(der er det de lyseste stemmene heter etter det jeg kjenner til…) Kanskje klarer jeg å få til en liten videosnutt av det hele, men diverse tillatelser må innhentes først og teknikken ordnes.

Onsdag 20.12 sånn ca 12.03 tok jeg fatt på hjemveien i min kjære Audi, med fult bagasjerom og 3 trøtte tryner som passasjerer. Turen gikk bra, med et middagsstopp på Sørlandssenteret. Like nydelig hver gang å høre skikkelig sørlandsdialekt! Deler av torsdag og fredag før jul gikk med til litt jobbing, avslapping og julehandel med Frode. Så var jula i gang med besøk fra fjern og nær, god mat og hyggelige pressanger. Jeg kan nevne ishockeyskøyter, ullstilongs, ullsokker og gavekort blant noen av pressangene. Romjula har gått med til litt jobb, sosialisering med venner og slekt, opprydding etter tyver med god tid i Misjonssalen (de tok seg tid til å skru ut alt av lydutstyr i racket og plukket med seg rubbel og bit!), samt trim bestående av innebandy en kveld og fotball på ”heiå” rundt Jørpeland/Tau området. Må si jeg aldri før har spilt fotball i et så lite rom, men ufattelig festlig var det uansett!

Ja, så er jeg kommet til årets siste dag, som begynte på det bedagelige tidspunktet 12:00 og frem til nå har gått med til frokost og relax med bloggskriving. Mangler litt nyttårs-stemning, men satser på at den kommer til kvelden når kruttrøyken pirrer sansene i nesa, smellene trimmer trommehinnene i ørene og himmelen viser nye farger som øynene kun skimter der oppe en gang i året.

Nå ble dette her fryktelig langt innlegg, og jeg kunne nok med fordel utbrodert mer om enkelte ting. Har lagt merke til at jo lenger postene mine blir her jo mindre innlevelsehar jeg i skildringen mot slutten. Et klart tegn(nok en gang) på at jeg må skjerpe meg stort i 2007 og skrive oftere, jeg skal prøve men kan ikke love mer enn det…;)

Så vil jeg avslutte med å ønsker dere ei litt forsinket god jul til dere som jeg ikke har fått gjort det til. Jeg vil takke dere alle, både nye og gamle bekjenter, for året som har gått, jeg håper jeg kan bli enda bedre kjent med dere nye og fremdeles holde kontakten med dere gode gamle og til slutt ønske dere alle sammen et riktig godt og fin-fint nytt år!!

Ærbødixgst!
Jonni