Life of Jonni

Ja så var vi tilbake på haugen nok en gang. Hadde langhelg i helga som gikk, fri fra torsdag kveld til tirsdag morgen. Jeg fløy hjem(tar for mye tid av ei langhelg om jeg skulle kjørt for de som lurer på det) torsdag kveld, og ankom det gode sør-vestland, nærmere bestemt jønningsheiveien 10B, ca kl. 23. Etter en debrifing av mamma og pappa (funnet ut at man liksågodt kan gå gjennom ting og tang som har skjedd siden sist med en gang man kommer inn døra, for spørsmålene vil hagle resten av helga uansett, men no hard feelings fra min side altså, bare koselig d for all del!) Fredag ble tilbrakt på jobb fra 0800 til et stykke utpå ettermiddagen. Må innrømme at jeg gjennom min karriere, som jo til tross for min alder etterhvert begynner å bli et par år, har hatt mer effektive arbeidsdager enn denne fredagen. Ja, egentlig så har vel de fleste arbeidsdagene mine vært mer effektive når jeg tenker meg om, men men fikk gjort det jeg skulle gjøre. Så var det hjem til middag med mamma, et besøk til Roar før turen gikk hjem igjen for en liten høneblund(ikke alltid like bra, men du og du så utrolig godt;) før det var på tide å stase seg opp for Infoteknikk(min kjære arbeidsgiver for de uinnvidde) sitt årlige julebord. Skal innrømme også her at jeg nok ikke hadde den beste innstillingen ved ankomst men et hele ble det kjekkeste julebordet til nå!

Lørdag gikk med til sko-jakt(ikke shopping, drar ikke på slikt etter eget initiativ, det heter handletur i så fall...) etter et spesielt skopar, nemlig Nike ZoomAir Brasilian innendørs fotballsko i størrelse 45,5 eller 11,5 på inglesias om du vil. Ingen, og da mener jeg ingen har denne skoen i min størrelse! Så om noen der ute er innom en sportbutikk, du finner dem oftest i G-sport butikker, og ser denne skoen i størrelse 11,5 så vær vennlig å gi meg et pip!! Da jeg kom hjem satte jeg i gang med å redigere et bryllup som jeg filmet i for 1,5 år siden. Ikke noe jeg er stolt av at det tok så lang tid, på ingen måte og skal gjøre mitt for at slikt aldri skjer igjen! Etter en hårklipp fra pappa ble lørdag kveld tilbrakt på IMI sitt Oscar-show. Et show med utrloig mye bra potensiale som desverre ikke ble utnyttet. Det skal sies at jeg nok av mange vil oppfattes en smule overkritisk med tanke på min bakgrunn fra UL(ja, man blir preget av slikt enten man vil eller ikke), men det kunne vært så MYE MYE bedre med ikke så veldig mye mer arbeid...

Søndag gikk med til redigering, søndagsmiddag som jo alltid er like koselig, besøk hos Siri og Kjetil i Hålandsmarka før dagen ente på spor-møte i Misjonssalen. Mandag var det litt UL07-planlegging, jobbing på jobb før det var på tide å igjen pakke kofferten og dra østover. Ettersom jeg fløy frito(kommer med om det er plass) kom jeg meg med på et tidligere fly og var derfor tilbake her i østen i 21 tiden mandag kveld. Tirsdag gikk sin gang med vanlig skoledag og på kvelden pakking til BIFs store tur til: HOLMENKOLLEN!!

Ja du leste riktig, Holmenkollen. Det har på BIF-linja vært tradisjon for at denne turen går til nordmarka med overnatting i nordmarkskapellet. Men Peri(klasseforstander) syns det var noe pinglete for en friluftsklasse å sove innendørs og for at det ikke skulle gå med så mye verdifull tid i kjøring så ble Holmenkollen valgt som overnattingsplass. Vi pakket oss klare og reiste avsted med frimodige og med godt humør i 9 tiden onsdag morgen. At været ikke lot seg vise fra sin beste side lot vi ikke gå inn på oss i det hele tatt, foreløpig i alle fall...

Basecamp ble opprettet i en fei, vante turfolk som vi er(liker i alle fall å tro det selv). Arne(som titt og ofte starter settninger med "Kona mi Beate..." og som derfor også er blitt tilsnakket som "du som har ei kone som heter Beate...") hadde laget sporlek med poster som egg-kasting, støvlesparking osv osv. Videre etter lunsj hadde Peri diverse stafetter før det var duket for frivillig løp opp trappene på siden av unnarennet, på tid selvfølgelig, vi er jo idrettsmennesker med konkuranseinstinkt må vite! Om man ikke har prøvd dette selv vil du ALDRI tro hvor tungt dette egentlig er. Man sliter for livet der i trappene og ser ned for ikke å snuble. Så er det jo naturlig at man ettehvert ønsker å se hvor langt man er kommet, men drøyer å løfte blikket lengst mulig for at det skal se kortest mulig ut! Og så når man har drøyd lenge nok og tenker "nå er det nok ikke mange trinnene igjen etter alle disse trinnene jeg til nå har passert". Men der er der man tar feil, så forferdelig feil! Man løfter blikket sakte oppover trinnene som gjenstår over enn, og man løfter og løfter til man til slutt finner ut at "wow, snart kommet 2/3, og de delene inneholder den enkle delen i begynnelsen...!" Uten nesten fulltallig klasse på toppen som står å skriker og maser om at jeg må holde ut litt til så hadde vært lite sannsynlig at jeg hadde kommet meg til topps uten stopp! Tenk deg at du står i ei myr og sliter med å få løs beina når du skal gå, slik føltes det MYE av mot slutten. Klarte ikke å stå på egne bein heller på ei stund. MEN det positive er at jeg overrakset flere og ikke minst meg selv med tredje beste tid med 54sekunder:) Glemte å telle antall trappetrinn, men det skal deinitivt sjekkes opp i ved en seinere anledning!

Frem til nå på denne turen vekslet været mellom regn, regn og vind, bare vind, regn og vind, regn, litt mer regn, ei lita stund med bare vind før vi igjen fikk regn, så litt regn og vind, ja du har sikkert skjønt tegningen nå... Slikt blir det naturlig nok litt småfrosne kropper av, og når den nydelige haugen som den store lavoen er plassert på toppen av viser seg å bestå av leire som igjen blir ei nydelig leirsorpe(av den typen det for små barn syns er utrolig kjekt å leke i, med dertil sinte og oppgitte foreldre) blir ikke gleden av tanken på å overnatte der den helt store. Ettersom jeg som vanlig i det skjulte var litt slu og taktisk(mnage tror ikke det om meg) skaffet meg soveplass i den mindre lavoen som også skulle inneholde en lærer plaget ikke dette meg så veldig mye og jeg var innstilt på videre overnatting. Men det hele endte med at Peri innkalte til allmøte hvor alle fikk si sin mening og å enten fullføre overnattingen men flytte den store lavoen, eller å dra tilbake til skolen og overnatte i klasserommet ble det til slutt bestemt at vi skulle fullføre overnattingen. Det ble en fin kveld med god prat rundt bålet i lavoen, ei helt ok natt og en grei morgen som startet kl 1045 har vi nå kommet tilbake til haugen igjen og fått ryddet det meste. Jeg har også fått vaske alle klær, det lukter nemlig bål av ALT når man har bål i en lavo og røyken ligger tykk fra 0.5m over bakken, til tider også helt ned til bakken.

Nå ser jeg fram til en rolig kveld med klesvask, mat, filmtitting og til slutt en tidlig kveld i senga:)
I morgen blir det tur til vårt naboland Sverige på handletur før helga setter inn;)

Mi prades folkens!

Ja så satt jeg her igjen for å pusle sammen noen ord om min hverdag her på haugen. Oppdaget at d jo nå snart er 2 uker siden jeg sist la igjen noen velvalgte ord, så er vel egentlig på tide nå.

Ja, hva har skjedd siden sist? Kan vel egentlig ikke si at det har skjedd utrolige ting i mitt liv. Fredag i forrige uke var jeg tekniker i Misjonssalen for første gang siden jeg flyttet østover. Mange der ute har en bestemt mening om at jeg kommer til å bli fast tekniker der, men kan berolige alle med at slikt skjer ikke. Vi var en del elever fra haugen som hade ulike oppgaver, alt fra å steike vafler til å selge katta i sekken. Jeg ble da spurt om å bistå litt på teknikken, og sa ja. Så hadde det seg slik at Håkon i klassen skulle ha teknikken på søndagskvelden også og manglet en partner, dermed ble det teknikk på meg den kvelden også. MEN er ikke noe som kommer til å gjenta seg til faste tider. Er litt av mitt mål dette året her øst, at jeg skal prøve å holde meg litt borte fra slike ting som jeg har gjort så mye av hjemme. Ikke alltid like lett, det skal jeg innrømme, og jeg sitter mang en gang og tenker hvordan ting og tang burde vært gjort. Så av og til klarer jeg ikke å holde meg, men det er i det minste blitt mindre av det;)

Ellers glemte jeg å nevne at vi torsdag i forrige uke var å spilte curling! En stilig sport! Å måtte treffe en annen stein som man skal slå ut var ikke av den verste sorten oppgaver, men det å skulle sende avgårde en stein og få den til å stoppe på en bestemt plass, ikke litt før og ikke litt etter, men akkuratt "der" var ingen enkel sak!

Uka videre har gått stort sett i det vanlige bortsett fra at det har vært møteuke her med Janne og Rune Mjølhus, stort sett bra møter. Fredag gikk med til møte, pizza og diverse avslappende aktiviteter. Lørdag var det tur for Ikea. Blir like overrrasket hver gang over hvor mye folk som kan finne på å samle seg på en slik plass gang etter gang, uansett når man måtte komme der! Ble 2 puter og ei lampe på meg, men det var andre som handlet adskillig mer... Dagen i dag har gått rolig for seg med fotball, sosialisering, besøk av Bergit og Marie samt en tur i Storsalen.

Det får være det for denne gang. Ikke de helt store tankene, litt trøtt nå, men kommer sterkere tilbake ved en senere anledning:)


Vær hilset!

Endelig så er den tilbake. Endelig kan jeg ta tak i håndtaket, trekke lett til meg, høre godlyden i det det sier "klunk" og døren lett glir mot meg. Endelig kan jeg sette meg godt til rette i setet, sette nøkkelen i tenningen, vri om og høre startmotoren sette i gang. Og ENDELIG kan jeg høre motoren også starte:) Etter kort tid på verkstedet Bil & Maskin på Ganddal viste det seg at en giver i fordeleren var dårlig og ødelagt. Men med den riktige sum kroner ble det fikset og bilen god som ny.

Så tok mamma og pappa turen østover med min bil på slep, for så å ta med seg mamma sin Opel hjem igjen og få den fikset. Må si det va et pent syn med Audi som trekker Audi!

Ellers hadde jeg hjemme-eksamen i Matteus på onsdag. Kan ikke si jeg helt føler det store presset i og med at det ikke er karakterer som gjelder her og heller ikke trenger jeg bestå for å få godkjent nor lån/stipend siden slik ikke finnes i mitt vokabular... Men: "Alt du gjør, gjør det helt, ikke stykkevis og delt!" Så får vi vente i spenning og se hva utfallet blir.

Så kan jeg rapportere om noe ulumskheter i knærne, noe jeg slettes ikke er fornøyd med! Men men, noen rolige dager så går vel det også bra. Og en ny investering i skikkelige sko med skikkelig demping bør hjelpe.

Me sjåast!