Life of Jonni

Skjedd litt av hvert siden sist jeg plundret ned noen ord her. Hadde 3 dager på skolen før jeg torsdag morgen tok fatt på reisen tilbake til vestlandet for å ha ansvaret for bilde under Frontline i Stavanger. Må innrømme at jeg fløy med Norwagian for 2.gang i mitt liv. Er egentlig i mot mine prinsipper etter som mitt hjerte tilhører Braathens, men de hadde beklageligvis ikke billett til meg til riktig pris på riktig tidspunkt… At jeg ikke like Norwagians fikk jeg bekreftet allerede rett etter innsjekk da det viste seg at forrige avgang var kansellert og dermed måtte vi venter på at alle de passasjerene skulle komme over på vår avgang, og i tillegg var flyet forsinket inn til Gardermoen. Liker d ikke! Men men kom meg til Stavanger der Roar plukket meg opp. Og må få si at å være med på prosjekter med han er stort sett like festlig hver gang. Kan være så mye jobb og lange dager det vil, men er absolutt noe eget unikt med det! Opprigg torsdag varte ikke lenger enn til 2300 så det var en grei dag.

Fredag startet jeg dagen med oljeskift på bilen som skulle til østlandet, min nydelige Audi 100. Fra jeg gikk ut av bilen, etter oljekjøpet, til alt verktøy var ryddet tilbake på plass i garasjen og porten lukket gikk det den nette sum av 50minutter folkens:) Så var det inn til Salem for å rigge ferdig til Frontline. Den kvelden gikk vel egentlig ganske greit.

Så kom lørdagen og det er nå det etter hvert begynner å bli spennende, kanskje litt for spennende vil nå jeg si for min egen del. Dagen startet bra i 10 tiden med dusj, frokost og litt avislesing(syns det er en grei måte å starte lørdagen rolig på), så bar det av gårde til tidligere arbeidsplass M.C. Lea for å vaske og vokse bilen. Et arbeid som definitivt tar sin tid! Men hva gjør man ikke for å bevare gullet sitt litt lengre?? Da dette var gjort var det hjem igjen for å skifte til vinterdekk. Må forresten her få sagt at det blir en helt annen bil når lettmetallfelgene blir byttet ut til tungmetall! Og det er her noe av spenningen begynner. Viste seg nemlig det at ventilen i det ene dekket ikke var helt som den skulle og dermed var dekket flatt. Med god hjelp fra naboen kunne pappa reise ned på Esso og fikse dekket mens jeg skiftet de andre tre. Mens jeg ventet på at pappa skulle komme tilbake inntok jeg et nydelig måltid bestående av mammas og mormors ufortreffelige pizza-rundstykker. Så gjorde jeg klart til hårklipp på badet. Pappa kom, jeg skiftet dekket og ble klippet.

Nyklippet tok jeg en kjapp dusj og heiv meg i bilen da jeg var noe seint ute(som vanlig vil nok kanskje mange dessverre si). Kom på motorveien og så begynte det virkelig og ta av(eller kanskje det motsatte?). Jeg kjørte over noe greier, ikke noe farlig, noe pappeskelignende eller noe i den duren. Nok til at det kom et hult dunk under bilen. Av ren refleks så jeg i bakspeilet og så noe fyke av gårde i luften bak meg. Så kikket jeg fram igjen la merke til at alt på dashbordet var sort, mørk, null liv, totalt dødt! Turtelleren gikk gjevnt nedover som den aldri før har gjort og plutselig dukket det ene lyset etter det andre opp og begynte å blinke. Har aldri vært den helt store fanen av blinkende lys i hytt og pine og likte det heller ikke denne gangen kan man trygt si! Jeg blinket meg inn til siden og klarte å renne til nærmeste avkjørsel. Om jeg husker riktig prøvde jeg så vidt å starte bilen men fikk ingen reaksjon. Sjekket tennplugger osv osv i motoren og under bilen men kunne ikke se noe galt. Ringte pappa og sjekket litt til, men fremdeles ingenting som skulle tilsi at bilen skulle stoppe sånn plutselig. Pappa kom og vi sjekket litt flere ting men fant fremdeles ikke noe galt. Så prøvde jeg å starte den en gang til, men måtte fort stoppe da den ikke tente som den skulle. Så prøvde jeg en gang til og vips så var den i gang!?!

Slikt liker jeg slettes ikke. Hadde vært mye bedre om vi fant en feil, om så den var fatal så hadde det vært bedre enn at man ikke finner problem. For problemet med å ikke ha noe problem er at man ikke har noe å fikse. Og har man ikke noe å fikse kommer fort problemet tilbake igjen. Jeg fortsatte inn til Salem, det meste tilsynelatende greit bortsett fra et tilfelle der bilen plutselig hoppet fra 3100 omdreininger til 1900 og så tilbake igjen. Siden jeg allerede var sein måtte jeg et stykke bort fra Salem for å parkere. Kvelden ellers gikk rimelig OK, siste møte var ferdig i 2330 tiden og så var det nedrigg. Kl 0230 var jeg klar for å lesse inn i bilen og gikk for å kjøre den til inngangen. Satte meg inn i bilen, vrei om nøkkelen, men ingen start… Prøvde flere ganger men nyttesløst. Dermed måtte igjen telefonen tas i bruk og ringe etter pappa, som var avtalen dersom noe skjedde med bilen igjen. Han kom inn til Salem og med bilen min på slep kjørte vi på plass utstyr. Klokka var 0420 da jeg endelig kom meg i seng etter en lang dag. Går fraktisk med en porsjon konsentrasjon når man sitter på bilde under et arrangement som Frontline så var derfor rimelig trøtt. Men sov dårlig. Er en typisk ting det der. Når man har mye å gjøre og egentlig bør sove skikkelig godt de få timene man kan sove så er det de gangene man sover dårligst!

Søndag morgen var det opp kl 10 igjen for å få avlagt statusrapport fra pappa(som jo selvfølgelig startet morgenen tidligere fordi han ”bare måtte prøve” som med så mange andre ting med bil). Men resultatene var negative og dermed måtte bilen taues til verksted etter møte i Misjonssalen. Mens det foregikk pakket jeg saker og ting og gjorde meg klar for avreise. Da pappa kom hjem i 1220 tiden slepte vi min bil til Bil & Maskin der pappa hadde time på mandag, en time som nå var blitt min. Da det var gjort var det hjem igjen for å skifte til vinterdekk på mamma sin bil som jeg nå skulle få låne til Oslo til min bil igjen ble i orden. Etter dekkskift dusjet jeg, pakket i bilen og suste ned til Ruten der jeg skulle plukket opp Møyfrid Elin og Magnus som skulle sitte på østover. Så, endelig kl 1400 var i av gårde.

Første stopp var på Ålgård(etter 12minutter for de som ikke er lokalkjente) for å fylle bensin og luft i et dekk. Jeg trodde at jeg hadde fått min porsjon med dårlige hendelser denne helga men neida! Tror du ikke det var ei dame som klarte å rygge på meg??? Ettersom jeg desverre har vært borti fenomenet skademeldingskjema far gjorde jeg unna min del av utfyllingen rimelig kjapt, men når fører A skal få personnummer til sin 80år gamle far tar det noe lengre tid kan man si… For all del imponerende at 80-åringen er oppdatert på smsen, men tidspunktet for å bli imponert kunne med fordel vært et annet. Så når skjema endelig var ferdig kunne vi endelig ta skikkelig fatt på reisen østover.

Det meste gikk veldig fint, litt trafikk men det meste i motgående rettning. Og må innrømme at Opel Astra er bedre på veien enn det jeg hadde trodd, ikke en Audi så klart men dog! Kom oss til Sirdalen, surfet fint gjennom den og startet på veien over Brokke-Suleskar. Kom oss opp bakkene forbi demningen, diskuterte naturen, hvor mange unyttige ting man bruker energi på å huske, hvordan man husker ting som er totalt unødvendige osv osv. Så kom jeg til en av disse ikke så veldig lange slettene med noe svinger i oppoverbakke, jeg gav gass som jeg hadde gjort til nå men bilen lystret ikke som den hadde gjort frem til nå. Jeg tenkte ”nei, det er ikke mulig at 2 biler går i kne for meg på under et døgn!” og trodde vel egentlig mest at det var en tilfeldighet. Men så når jeg etter hvert begynte å få problemer med å få bilen opp i fart, og i slakke bakker måtte ned i andre gir for å klare å holde 60!! Der og da var jeg vel egentlig mest bekymret for ikke å komme over fjellet. NOE kjipt å bli stående oppå der, i øs pøs regn, timesvis å eventuelt gå til nærmeste sivilisasjon, null mobildekning og heller lite andre trafikkanter som kunne hjelpe. Men så klarte vi nå å komme oss over de ”verste” bakkene slik at det ble til nedoverbakker istedenfor oppover. Da var jeg i alle fall trygg på å komme til sivilisasjon, men den eventuelle hjelp det måtte medbringe.

Esso i Valle ble første stoppested. Tennplugger var første mistenkte. Fikk stå i vaskahallen og fikk låne noen tennpluggpiper. Men selvfølgelig, siden dette ikke var min helg, er ikke Opel Astra som de fleste andre biler angående tennplugger. De sitter nemlig 10-12cm NED i motorblokka, og vips var alt verktøy jeg kunne få lånt ubrukelig. Etter litt frem og tilbake måtte neste stoppested bli Rysstad, som var neste bensinstasjon i nærmeste omkrets(som for øvrig var 16km, ikke noe Sandnes avstand her nei…) Her fikk jeg etter hvert tak i ei pipe som passet, men med min usedvanlige gode flaks denne helgen hadde de selvsagt ikke riktige plugger! Jeg byttet til den pluggtypen som var den nærmeste, for alt var bedre enn ingenting. Bilen gikk BITTELITT bedre, men fremdeles ikke bra nok til å klare turen videre over fjellet. Dermed var det bare å starte på turen ned mot kysten for å følge veien langs kysten og dens noe mer opel-astra-med-3-sylindere-vennlighet. Turen videre gikk for så vidt greit, må få sagt at jeg setter stor pris på selskapet jeg hadde i Møyfrid Elin og Magnus!! Turen hadde så definitivt blir utrolig mye kjedeligere uten de, og farligere da jeg må innrømme jeg ikke var på en av de dagen i mitt liv der jeg var mest opplagt.

Så kl 0015 ankom vi endelig Fjellhaug Skoler, Oslo. En tur som skulle ta 6 greie timer tok litt over 11. Men etter å fått det litt på avstand kjenner jeg at jeg har gått av litt motstand her i livet. Ja, den kan godt komme i noe mindre doser, i det minste litt mer spredd enn alt på et døgn, men alt her i livet kan ikke være en dans på roser eller fioler…

Er flere av dere som har spurt etter flere bilder, og skal prøve å skjerpe meg litt der og få lagt ut noen flere!


Always look at the bright side of life folks!

Jonni

Må beklage sterkt overfor mine trofaste lesere at det nå har gått umenneskelig lang tid siden sist oppdatering. Skal prøve å ikke la det gjenta seg... Egentlig ikke det helt store nye som har skjedd siden sist. Hadde høstferie som bestod stort sett av jobb og sosialisering i Misjonssalen(spor) og Salem(lørsdagkveld) og familiemiddag. Det jeg kan fortelle er at det var litt merkelig tomt hjemme nå som Svenni befinner seg på andre siden av kloden. En annen nyhet er at jeg har fått et halvt år til med permisjon fra Infoteknikk, så dermed blir jeg å finne i Oslo og til våren. Her på haugen går livet sin vante gang, og på torsdag skal jeg nok en gang tilbake til vestlandet for å ha ansvar for bilde under Frontline i Salem. Så kanskje(og ganske sikkert) ser jeg flere av dere igjen der;)
Trøtt i kveld så det var det som kom ut av fingrene for denne gang...

Ha en riktig fortreffelig aften/natt/morgen/dag!

Jonni

Tenkte jeg skulle prøve å oppdatere bloggen litt oftere enn 1 gang i uka fra i dag av, får se hvordan d går… Uansett så kom jeg hjem fra 3 dagers jakttur til Fron Statsallmening. Overnattet på Livoll Ungdomssenter, eid av NLM selvfølgelig;) For de av dere der ute som ikke hadde geografi som yndlingsfag på skolen kan jeg opplyse om at d ligger 27mil nord for Oslo, om lag 3 timers kjøring. Fredagen startet meget bra, min gruppe hadde ansvar for å lage frokost som også denne gangen bestod av den nå snart fantastiske havregrøten. Utrolig egentlig hvor få ganger man skal spise enkelte ting før d går fra å være noe mindre ok mat til helt ok! Mat for tur er d i alle fall. Dagen i fjellet startet bra med sol og blå himmel. Ble noe mer overskyet utover dagen, men absolutt en fin dag i fjellet. Halve dagen gikk vi med Egil Grandhagen og hundene hans Baltus og Biro. Den andre delen gikk vi på støkk/stykk-jakt(noe usikker på hvordan d skrives eksakt…). Resultatet ble 3 ryper totalt. Dag 2(lørdag) i fjellet var ikke like supert med tanke på været. Startet med litt tåke, så ble d litt mindre tåke så gikk d over i mye tåke. Må innrømme at jeg streifet innom tanken om at d skulle bli spennende å se om vi fant fram til bilene på først forsøk. En tanke som jo var totalt unødvendig i ei gruppe bestående av folk som meg og mine likesinnede;) Skal se om jeg får lagt ut noen bilder fra turen etter hvert som jeg får samlet inn bildene fra alle. Forresten et lite tips for de uten digitalkamera, eller til de (som meg) ikke er så flink til å dra fram kameraet i tide og utide: Ta på deg oppgaven med å samle inn bildene som alle andre har tatt. Ikke tar d så my tid, man får mange morsomme og kjekke bilder fra alle mulige vinkler og sist men ikke minst man er selv med på mange av bildene!

Yupp well. Snart tid for møte her på haugen før en porsjon fotball skal inntas(via tv…). Uka som kommer blir nok så normal før d neste uke igjen er høstferie.

Mi prades godt folk!