Life of Jonni

Må først og fremst beklage at det har tatt slik ei tid før dere trofast lesere (viktig å skrive som om d finnes en haug av lesere dere ute, selv om det ikke er helt sant, har en teori om at d trekker folk…)nok en gang får en liten oppdatering fra haugen. Forrige uke gikk egentlig sin gang uten de helt store sprellene(som jeg klarer å huske i alle fall). Helga tilbrakte jeg hjemme i Sandnes av 2 grunner:
- Skulle hente bilen slik at jeg kan ha den å kjøre tilbake til høstferien med alle mine duppedingser.
- Travle tider på jobb(som jeg jo egentlig har permisjon fra, men hjelpsom som jeg trør man jo til om d trengs), og når de i tillegg betaler for reise trekker jo ikke d i negativ retning heller…
Hjemreisen var ikke av de mest suksessfulle. Startet med at jeg hastet av gårde fra god fredagslunsj for å rekke flybussen som gikk 12:07. Jeg ventet til 12:08, 12:09, 12:10, 12:11. Og mens man sitter der og venter så legger man en slagplan for hvordan man skal gå frem om d nå viser seg at bussen ikke kommer. Men så kom jeg plutselig på noe: Bussen skulle komme 12:17 og være på Gardermoen 13:07. Kom meg til gardermoen med bussen som kom 12:19. Benyttet tiden på bussen til å se en episode av Prison Break, og da vi plutselig var fremme og jeg måtte pakke ned i en fei fikk jeg en slik en go-feeling. Tok med meg bagasjen og entret avgangshallen. Oppdaget da at jeg i bunn og grunn trives med den reisingen jeg har på jobb, må jo være d siden jeg fikk en slik god følelse. Som far så sønn vil vel de som kjenner familien Kjølleberg godt si…? Ble 4 timer forsinket pga indikatorfeil på flyet som kapteinen prøvde å fikse ”ved å ta ut noen sikringer og sette i noen sikringer, og nå ser det ut til å fungere” som han så fint uttalte over intercomen med 179 passasjerer om bord. Hvorpå han etter 2 minutter igjen måtte konstatere at jo, feilen var der fremdeles. Slik uttaler man bare ikke med fult fly! Tenk om jeg hadde hat flyskrekk, og man prøvde å fikse denne metallskapningen av et monster ved å ”trekke ut og sette i igjen noen sikringer, og DET SER UT til å fungere”… Det skal ikke ”se ut til”, det skal fungere. Ferdig. Som sagt fire timer forsinket ble jeg plukket opp av Ole Morten og så kjørte vi til kontoret og begynte å jobbe, noe vi gjorde frem til rundt 22:30.

Lørdag startet arbeidsdagen 08:45. Morgenstund har gull i munn;) Etter en kvelds bestående av mammas fantastiske lasagne og en hårklipp av pappa gikk turen til
Salem i Stavanger på møte og for å treffe igjen noen kjente fjes, noe som var svært så hyggelig! Søndag var det søndagsmiddag med familien. Den siste middagen på minst 5mnd at familien Sissel og Morris Kjølleberg m/inngift er samlet i og med at Svenni(min bror for de av dere som ikke vet det) reiser på DTS i Australia på onsdag, altså knappe 7timer til i skrivende stund. GOD TUR! Så gikk turen til Ole Morten for å pakke i bilen før østlandsreisen. Var ikke helt klar over den mengden med pakkenelliker som Oli skulle ha med seg, men med Audi 100 Avant er plass et mindre problem! Fikk med oss alt og satte av gårde østover i 17-tiden. Alt gikk ganske så fint, bilen var god å kjøre osv osv. Kom oss til Bø der vi stoppet på Statoil for en liten pause og litt mat. Så kom vendepunktet på reisen. Jeg var ganske så sikker på at vi rett etter Bø skulle over ei bru, og den brua skulle være på venstre side av veien. Men siden jeg bare har kjørt veien 1 gang tidligere var jeg ikke helt sikker. Vi kom til et aktuelt kryss, men på skiltet stod det at Notodden befant seg på andre siden av den brua og rett fram det var Skien. Jeg valgte Skien, var usikker men tenkte at jeg gidder ikke ringe. En avgjørelse som skulle vise seg å bli fatal. Jo lengre vi kjørte jo større ble misstanken om at vi ikke var på helt riktig vei. Jeg plukket opp telefonen og ringte pappa. Fikk da konstatert at det var Notodden som var det riktige målet i krysset! Skien var en omvei, faktisk en omvei på 10mil! Vårt mål om å rekke frem til Gardermoen for å hente leiebil til Oli innen 23:30 falt i grus! Men så etter telefonkontakt med Europcar på Gardermoen fikk vi utsatt hentetidspunkt til 00:15, vi fikk 45 minutter ekstra. Vi regnet litt på det og fant ut at om vi klarte å komme oss til Oslo innen 23:30 ville alt gå bra, for ingen av oss var særlig giret(kanskje mest meg) på å stå opp for å hente bilen kl 07:00 på Gardermoen mandag morgen. Vi regnet gjennomsnittsfart gang på gang og det begynte å lysne i tunnelen Med effektiv kjøring(uten å gå videre inn på hva d innebærer) rakk vi målet! WIIHAAA! Nok en festlig og spennende opplevelse sammen med Oli:) Klokken ble 02:30 før vi kunne lukke øynene for kvelden og det kjentes dagen der på…

I går kveld gikk med til praksis på Marita-kaféen som driver arbeid blant rusmisbrukere. Jeg satt stort sett å spilte Amerikaneren med at par karer. Skal ikke mer til for å lyse opp hverdagen til enkelte her i verden, tenk litt over d!

Dagen i dag har foregått stort sett som vanlig. Men klarte en eller annen gang i løpet av dagen og strekke magemusklene, ikke spør meg hvordan! Var ikke så vondt, men UTROLIG ubehagelig når d slo til for fullt i 17-tiden. Men er heldigvis mye bedre nå:)

Stort sett d for denne gang! Torsdag til søndag denne uka er d jakt-tur, ser fram til d! Ellers er d kjekt med de som legger igjen en kommentar eller 5!

Mi prades!

Må bare få si at ukene flyr når man har det festlig! Uke nr 4 på haugen er over og nok en gang har mye av tiden gått med til tur. Denne gangen var plassen Bjørkelangen, en plass som er bygget opp av BIF linja gjennom mange år. Vårt oppdrag var å fullføre en del småting og lage ekstra tak på ei av gammene for å ha tørr plass å sitte om det skulle regne(noe d jo sjelden gjør i Norge, eller tenker jeg feil nå…?) Noen jobbet i torva, noen lødde stein, noen snekret osv osv. Etter hvert havnet jeg i skauen med motorsag. En oppgave jeg syns er ufattelig festlig, men du og du så varmt det er med vernebukse på! Svetten silte nedover ansiktet! Så når økta var ferdig tok jeg meg et bad, litt kaldt men ellers veldig ok.

Må innrømme at jeg var noe spent på hvordan det å overnatte i gamme ville bli siden jeg ikke er den mest erfarne ”uteliggeren”. Men om man snører igjen soveposen skikkelig, har på seg supre ullsokker produsert av mormor Solås, og man kjøper et slikt putetrekk til kr 99 på XXL som man bare stapper en myk genser i for å få pute, så blir det nesten som senga hjemme!

Havregrøten til frokost, som første gang jeg smakte den ikke ble særlig begeistret for, begynner nå å smake godt. Ikke alle som er kommet over kneika enda kan man si… Grillings og lapskaus var også fabelaktige middager. Den nye 80liters sekken som jeg kjøpte forrige helg var ikke av den beste typen, det merkes at den er i det billige sortimanget. Men for en gangs skyld brukte jeg den fornuftige ”hvor mange ganger kommer jeg egentlig til å bruke denne, hvor mye penger er det da nødvendig å investere”. Får heller kjøpe noe skikkelig om det blir en skikkelig ”turing” av meg etter hvert.

Turen var fra tirsdag til torsdag, så fredag var det vanlig skole igjen. Merket i det jeg stod opp at ikke alt var som det burde være, noe jeg fikk bekreftet utover dagen. Hva enn jeg har gjort galt er jeg blitt småsyk, men er kun litt forkjølelse som henger igjen nå. Lørdagskvelden ble som vanlig tilbrakt på møte i Misjonssalen, så gikk vi på Rio Pizza på Karl Johan. Det mest gledelige ved det besøket var at man for en viss slant penger kunne forsyne seg selv så mye man ville fra softismaskinen. Det ble utnyttet fra min side kan man vel si;)

Dagen i dag kommer nok til å forgå rolig, er møte i dagligstua i kveld før vi i morgen tar fatt på ei ny uke. Denne gangen ei vanlig uke uten noe tur.

Var alt for denne gang. Om det skulle være noe du lurer på er det bare å skrike ut…

Ærbødixgst
Jonni

Så var det igjen på tide med en liten oppdatering. Denne uka har gått med til elvekajakk-tur til Kilandsfossen, i dalstrøka innafor Arendal. Om du noen sinne får sjans til å prøve denne sporten; ikke tenk deg om bare svar "JA!". Vi ankom mandag kveld og padlet kajakkene inn til leirplassen. Jeg tenkte da" hvordan skal dette gå..." Var utrolig vrient å padle! Jeg tok noen gode padletak og følte jeg fikk litt fart å driv på farkosten. Og så plutselig skar den ut til høyre eller venstre! Og da snakker vi ikke litt ut av kurs. Vi snakker minst 90grader. Gadd ikke telle hvor mange 360(horisontale vel og merke) det ble på den 15minutters padleturen. Så var det å rusle tilbake til mini-bussen og hente bagasje for å campe. Bortsett fra at jeg våknet 2 ganger med livløs venstrehånd(ikke spør hvordan jeg fikk det til, fo rjeg kan ikke svare. Men klarte ikke å kontrollere den i det hele tatt!) så gikk den natta svært så fint. Første økt i kajakken gikk med til å lære seg å beholde roen når man går rundt, signalere til sine med-padlere at man var gått rundt og så trekke seg ut av kajakken(under vann om du ikke har fått det med deg til nå...) Gikk svært så bra. Så var det videre til kameratredning: Om man går rundt signaliserer man til sine med-padlere det inntruffne ved å slå i bunnen på kajakken(som da er over vann siden man har gått rundt). Og så var det bare å ligge å vente så lenge man har pust til noen kommer deg til unnsetning med sin kajakk slik at du kan bruke tuppen på den til å snurre seg riktig vei igjen. Absolutt en nyttig ting å lære og i fint være som vi hadde er det egentlig bare fint å dukke under vann nå og da. Kameratreddning fikk jeg så brukt "live" i økt 2 da jeg skulle krysse et stryk og det ikke gikk helt som det skulle. Jeg holdt fast på åra og ventet tålmodig til instruktør Andreas kom til unnsettning.

Dag 2 var det regn. Det gjorde egentlig ikke så mye siden vi skulle i elva like vel. Det sureste var å ta på seg våt og klad våtdrakt fra dagen før. Etter lunsj var det mange som syns det var kaldt og var lite lystne på å hoppe i våte klær igjen. Jeg tenkte som så at det var nå jeg hadde sjansen, så vi var 5 stykker pluss 2 instruktører som tok fatt på økt 2. Du og du så festlig! Stryk etter stryk ble forsert, vi droppet fra en liten foss og på vei tilbake til mini-bussen oppdaget Andreas ei fin fjellside som bare måtte prøves! Vi dro kajakkene 6 meter opp i fjellsida og satte utfor. "... det kan ei forklares, men bare erfares...":)

Det var en trøtt gjeng i bussen på vei hjem på torsdag. Smart og gjennomtenkt som jeg er hadde jeg reservert vaskemaskin for kvelden og fikk vasket alle mine klær da jeg kom hjem.

Fredag var det duket for det store oppgjøret innen fotball: Bibelskolen vs Misjonshøyskolen. Vi knuste M1+M2 2-0, men tapte derimot mot M3-M5 0-2. Men vi er i alle fall på vei. Tar resten til våren;)

Siden Svenni og Leifus kom på fredag kveld ble det en tur til Kjetil & Renate da de var kommet. Lørdag benyttet jeg sjansen mens det var bil i byen til en tur på Ikea og XXL for å handle inn diverse nødvenidgheter. Så ringte Kjetil og lurte på om jeg kunne hjelpe å hente ny sofa de hadde kjøpt for 2 mnd siden og som nå var kommet på lager. Vi kjørte avgårde, parkerte utenfor SKEIDAR, gikk inn i kassen og stilte oss i kø. Turen kom til Kjetil og han la frem sitt ærend. Han kunne bekrefte at han ikke hadde noe kvittering eller hentelapp, så dama i kassen prøvde å søke frem på navn. Ulike varianter av Thingbø ble prøvd men uten hell. Både med Renate og Kjetil forran, men fremdeles ikke noe hell. SÅ begynte det å demre for Kjetil: " Nei, vent litt! Det va kanskje på Bohus me kjypte ann..!?!" Dette måtte bare være Kjetil som ønsker å hente sofa i feil butikk. Da vi kom oss til riktig butikk fikk vi hentet sofaen og det meste gikk greit. Kvelden gikk med i Misjonssalen. I dag startet dagen med møte i Misjonssalen igjen og så var jeg på Etiopisk restaurant med Svenni, Leifus, Kjetil & Renate, Steinar & Aina, Tormod & Siri, Møyfrid Elin og Knuti. Smakte egentlig ganske så godt!

Det var vel i store trekk denne uka. Nå er jeg snart klar for ei ny uke. Vanlig skoledag på mandag, og praksis på Marita-kafeen på kvelden. Kafe for rusmisbrukere osv. Kan bli spennende! Så er det gammetur fra tirsdag til torsdag. Må si jeg stortrives så langt her i tigerstaden!

Mi prades!
Jonni